Programmering og koding

Fuktighetsmåler for planter: bygg din egen med Arduino

Fotorealistisk illustrasjon av en potteplante i vinduskarmen med sonde i jorda, koblingsbrett med OLED-skjerm som viser 72 prosent, og Arduino UNO R4 WiFi

Planten kan ikke si fra når den er tørst, men jorda kan måles. Her bygger du en fuktighetsmåler for planter. Den står i potta og viser tilstanden først med tre lamper, deretter med et lite ansikt på en OLED-skjerm og til slutt med en alarm som bare piper når det er lyst i rommet. Du trenger ingen loddebolt, og hvert nivå bygger videre på det forrige.

Tegning av den ferdige fuktighetsmåleren: potteplante med sonde i jorda, OLED-skjerm med ansikt og 72 prosent, og grønn lampe.
Slik kan den ferdige måleren se ut. Dette er en tegning. Skjermbildet er tegnet av den samme koden som du laster opp på nivå 2, så ansiktet, tallet og søylen ser slik ut på din skjerm også.
Nivå
Nybegynner til viderekommen
Tid
Rundt 3 timer for alle tre nivåene
Lodding
Nei
Spenning
5 V fra USB
Du lærer
Spenningsdeler, analogRead(), kalibrering, I2C-skjerm og hysterese
Kort forklartSonden står i jorda og er koblet mellom D7 og A0 på en Arduino UNO R4 WiFi, med en motstand på 10 kΩ fra A0 til GND. Fuktig jord leder strøm bedre enn tørr jord, så tallet fra analogRead(A0) stiger når du vanner. Du noterer tallet i tørr og i nyvannet jord, og koden regner tallet om til prosent, fra 0 til 100. Sonden får bare strøm i et øyeblikk hver gang den måler. Det gjør at den varer mye lenger.

Dette trenger du på bordet

Alt kobles med koblingsledninger på et koblingsbrett. Nivå 1 klarer seg med de seks første delene i listen. Skjermen kommer på nivå 2, og summeren og lyssensoren på nivå 3.

  • Jordfuktighetssensor med sonde, sensorkort og to ledninger
    Jordfuktighetssensor, MR-002221 stk. Sonden brukes på alle nivåene, sensorkortet i testen uten kode
    kr 89,00
    På lager
  • Arduino UNO R4 WiFi sett på skrå
    Arduino UNO R4 WiFi1 stk, måler og styrer alt
    kr 599,00
    På lager
  • Loddefritt koblingsbrett med 400 hull
    Koblingsbrett, 400 hull1 stk, 30 kolonner holder til alle tre nivåene
    kr 75,00
    På lager
  • Sett med koblingsledninger hann til hann i flere farger
    Koblingsledninger hann-hann, 65 stkRundt 20 ledninger på nivå 3
    kr 89,00
    På lager
  • Åpen sortimentsboks med lysdioder og motstander
    LED-sett med 1 kΩ-motstanderRød, gul og grønn LED og tre motstander
    kr 179,00
    På lager
  • Motstandssett med 16 verdier på papirremser
    Motstandssett, 16 verdierÉn motstand på 10 kΩ til sonden
    kr 149,00
    På lager
  • OLED-skjerm på 0,96 tommer med fire pinner
    OLED-skjerm 0,96", I2C1 stk, nivå 2 og 3
    kr 165,00
    På lager
  • Aktiv summermodul med tre pinner
    Aktiv summermodul1 stk, nivå 3
    kr 95,00
    På lager
  • Lyssensormodul med fotomotstand og fire pinner
    kr 79,00
    På lager

Du trenger også en USB-C-kabel til Arduinoen og en potteplante med jord. Andre størrelser av koblingsbrett og ledninger finner du under koblingsplater og prototyping og koblingsledninger, og flere sensorer under sensorer for temperatur og fuktighet.

Hvordan virker en fuktighetsmåler for planter?

Helt tørr jord leder nesten ikke strøm. Vann med oppløste salter og næringsstoffer leder godt. Sonden har to bein av metall som står et stykke fra hverandre, og når jorda mellom dem er fuktig, slipper den mer strøm gjennom. Det er alt måleren trenger å vite.

Arduino kan ikke måle motstand direkte, bare spenning. Derfor lager du en spenningsdeler: D7 gir 5 V til det ene beinet, det andre beinet går til A0, og fra A0 går en fast motstand på 10 kΩ til GND. Jorda og motstanden deler spenningen mellom seg. Jo bedre jorda leder, desto mer av spenningen havner over motstanden, og desto høyere tall leser A0.

Prinsipptegning av spenningsdeleren: D7 gir 5 volt, strømmen går gjennom jorda og 10 kiloohm til GND, og A0 måler i punktet mellom dem.
Forenklet tegning. Tallene 40 og 520 er eksempelverdiene som står i koden før du har kalibrert. Dine egne tall avhenger av jorda, vannet og hvor dypt sonden står.
Sonden står iStrøm gjennom jordaTall fra A0Måleren viser
LuftIngen00 %
Tørr jordSvært liteLavtRundt 0 %
Fuktig jordMerMiddels30 til 70 %
Nyvannet jordMestHøyestRundt 100 %

UNO R4 leser spenningen på A0 som et tall fra 0 til 1023. Hvis du kortslutter de to beina med en skrutrekker, går det høyst 0,5 mA, fordi motstanden på 10 kΩ begrenser strømmen. En pinne på UNO R4 tåler 8 mA ifølge databladet, så D7 har god margin.

Måleren viser altså hvor godt jorda leder, ikke hvor mange prosent vann den inneholder. Gjødsel og hardt vann gir høyere tall, og en sonde som står løst, gir lavere. Derfor kalibrerer du i den potta måleren skal stå i. Vil du vite mer om forskjellen på resistive sensorer, som denne sonden, og kapasitive sensorer, forklarer guiden om jordfuktighetssensorer det grundig.

Test deg selv: hva leser A0 hvis ledningen til sonden faller av?

0. Uten sonde går det ingen strøm fra D7, og motstanden på 10 kΩ trekker A0 ned til GND. Måleren viser 0 %, og den røde lampen lyser. En løs ledning ser derfor ut som en knusktørr plante, og det er den trygge måten å feile på.

Start uten kode: sensorkortet alene

I pakken ligger sonden, et lite blått sensorkort og to ledninger. Sensorkortet har en komparator, LM393, som sammenligner fukten med en grense du stiller inn med en skrutrekker. Det er en fin første test, fordi den viser at sonden virker før du har skrevet en eneste linje kode.

Produktbilde av jordfuktighetssensor MR-00222 med gaffelformet sonde, blått sensorkort og to ledninger.
Produktbildet av MR-00222. Sonden har to pinner øverst. Sensorkortet har to pinner mot sonden og fire pinner merket VCC, GND, DO og AO.
Koblingstegning der sensorkortet får 5 volt og GND fra UNO R4 WiFi, og sonden står i et glass med vann.
Forenklet tegning. Arduinoen brukes bare som strømkilde. Pinnene på sensorkortet er hannpinner, så sett kortet i koblingsbrettet og bruk hann-hann-ledninger fra 5V og GND.
  1. Koble sonden til de to pinnene på sensorkortet med de to ledningene fra pakken. Det spiller ingen rolle hvilken ledning som går hvor.
  2. Sett de fire pinnene på sensorkortet i koblingsbrettet. Koble 5V på UNO til VCC og GND på UNO til GND.
  3. Koble USB-kabelen til. Strøm-LED-en på sensorkortet lyser.
  4. Dypp beina på sonden i et glass med vann, og ta dem opp igjen. DO-LED-en tennes eller slukkes.
  5. Skru forsiktig på det blå potensiometeret (den lille skruen i den blå boksen), og se at grensen for når DO-LED-en tennes eller slukkes, flytter seg.

Fra nå av bruker du bare sonden. Sensorkortet holder sonden under spenning hele tiden, og med to LED-er og komparatoren trekker det etter vårt overslag opp mot de 8 mA en pinne på UNO R4 tåler. Sonden alene trekker høyst 0,5 mA og kan derfor slås av og på fra D7. Legg sensorkortet til side.

Nivå 1: trafikklys som viser når planten er tørst

Nivå 1: nybegynner. Tid: rundt 45 minutter. Du trenger UNO R4 WiFi, sonden fra jordfuktighetssensoren, koblingsbrett, tre LED-er og tre 1 kΩ-motstander fra LED-settet, én motstand på 10 kΩ og koblingsledninger. Du lærer spenningsdeler, analogRead() og kalibrering.

Tre lamper er den enkleste måten å vise en måling på: rød betyr tørst, gul betyr snart tørst, og grønn betyr fornøyd. Hver LED får sin egen motstand på 1 kΩ, som gir rundt 3 mA. Det er nok til at du ser lyset innendørs, og godt under grensen for en pinne. Vil du ha sterkere lys, bytter du til 470 Ω, som gir rundt 6 mA.

Koblingstegning for nivå 1 med sonden mellom D7 og A0, 10 kiloohm til GND og tre LED-er på D12, D11 og D10.
UNO R4 sett ovenfra med USB-C til venstre. Sonden står i potta og har to ledninger til koblingsbrettet. Minusskinnen nederst på brettet er koblet til GND ved siden av AREF.
  1. Trekk ut USB-kabelen. Koble alltid om uten strøm.
  2. Koble GND ved siden av AREF på UNO til minusskinnen nederst på koblingsbrettet.
  3. Sett de to ledningene fra pakken på pinnene til sonden. Stikk en hann-hann-ledning inn i den ledige enden av hver, så får du pinner som passer i koblingsbrettet.
  4. Sett den ene sondeledningen i kolonne 18 og den andre i kolonne 21, begge i øvre halvdel av brettet.
  5. Koble D7 på UNO til kolonne 18, i øvre halvdel.
  6. Sett motstanden på 10 kΩ fra kolonne 21 til kolonne 25, og koble kolonne 25 til minusskinnen. Motstanden står i øvre halvdel.
  7. Koble A0 på UNO til kolonne 21, i øvre halvdel.
  8. Rød LED: langt bein i kolonne 9 og kort bein i kolonne 8, i nedre halvdel av brettet. Sett en motstand på 1 kΩ fra kolonne 8 til minusskinnen, og koble D12 til kolonne 9.
  9. Gul LED: langt bein i kolonne 11 og kort bein i kolonne 10. Sett en motstand på 1 kΩ fra kolonne 10 til minusskinnen, og koble D11 til kolonne 11.
  10. Grønn LED: langt bein i kolonne 12 og kort bein i kolonne 13. Sett en motstand på 1 kΩ fra kolonne 13 til minusskinnen, og koble D10 til kolonne 12.

Motstanden på 10 kΩ har fargene brun, svart og oransje hvis den har fire ringer, og brun, svart, svart og rød hvis den har fem. Den på 1 kΩ har brun, svart og rød, eller brun, svart, svart og brun. Har du ikke brukt Arduino før, forklarer Arduino-guiden for nybegynnere hvordan du kommer i gang med kortet og programmet.

Installer «Arduino UNO R4 Boards» i Boards Manager i Arduino IDE, velg «Arduino UNO R4 WiFi» og riktig port, og last opp programmet:

// Fuktighetsmåler for potteplanter, nivå 1: trafikklys
// Kort: Arduino UNO R4 WiFi. Sonden får strøm bare mens den måler.

const int SONDE_STROM = 7;   // D7 gir sonden 5 V i et kort øyeblikk
const int SONDE_INN   = A0;  // punktet mellom sonden og 10 kΩ
const int LED_ROD     = 12;
const int LED_GUL     = 11;
const int LED_GRONN   = 10;

// Dine egne tall fra kalibreringen. Bytt dem ut før du stoler på lampene.
const int RAA_TORR = 40;     // råverdi med sonden i tørr jord
const int RAA_VAT  = 520;    // råverdi med sonden i nyvannet jord

const int GRENSE_TORST = 30; // under dette: rød lampe
const int GRENSE_BRA   = 55; // fra dette og opp: grønn lampe

// 5 sekunder mens du tester. Sett 600000 (10 minutter) når måleren skal stå i potta.
const unsigned long PAUSE_MS = 5000;

// Slår på sonden, venter til spenningen er stabil, tar åtte målinger og slår av igjen.
int lesSonde() {
  digitalWrite(SONDE_STROM, HIGH);
  delay(100);
  long sum = 0;
  for (int i = 0; i < 8; i++) {
    sum += analogRead(SONDE_INN);
    delay(5);
  }
  digitalWrite(SONDE_STROM, LOW);
  return sum / 8;
}

// Regner råverdien om til prosent (0 til 100) mellom dine to kalibreringstall.
int tilProsent(int raa) {
  long prosent = map(raa, RAA_TORR, RAA_VAT, 0, 100);
  return constrain(prosent, 0, 100);
}

void setup() {
  Serial.begin(9600);
  pinMode(SONDE_STROM, OUTPUT);
  digitalWrite(SONDE_STROM, LOW);
  pinMode(LED_ROD, OUTPUT);
  pinMode(LED_GUL, OUTPUT);
  pinMode(LED_GRONN, OUTPUT);
}

void loop() {
  int raa = lesSonde();
  int prosent = tilProsent(raa);

  bool torst = prosent < GRENSE_TORST;
  bool bra = prosent >= GRENSE_BRA;

  digitalWrite(LED_ROD, torst ? HIGH : LOW);
  digitalWrite(LED_GUL, (!torst && !bra) ? HIGH : LOW);
  digitalWrite(LED_GRONN, bra ? HIGH : LOW);

  Serial.print("Råverdi: ");
  Serial.print(raa);
  Serial.print("   Fukt: ");
  Serial.print(prosent);
  Serial.print(" %   ");
  Serial.println(torst ? "TØRST" : (bra ? "FORNØYD" : "SNART TØRST"));

  delay(PAUSE_MS);
}

Åpne Serial Monitor på 9600 baud. Hvert femte sekund kommer en linje med råverdien, altså tallet rett fra A0, og prosenten. Hold sonden i lufta, stikk den i tørr jord og dypp den i et glass vann, og se at tallet følger med. Eksempel på utskrift (tallene dine blir andre):

Råverdi: 0   Fukt: 0 %   TØRST
Råverdi: 132   Fukt: 19 %   TØRST
Råverdi: 250   Fukt: 43 %   SNART TØRST
Råverdi: 386   Fukt: 72 %   FORNØYD

Kalibrer med din egen jord

Tallene 40 og 520 i koden er bare et utgangspunkt. Jorda di, vannet ditt og sonden din gir andre tall, og uten kalibrering kan måleren vise grønt i en knusktørr potte.

Skala fra råverdi 40 i tørr jord til 520 i nyvannet jord, med rød sone under 30 prosent, gul til 55 og grønn over.
Eksempel med tallene fra koden. Råverdien i tørr jord blir 0 %, råverdien i nyvannet jord blir 100 %, og grensene på 30 og 55 % deler skalaen i tre soner.
  1. Vent til planten trenger vann, altså til jorda er tørr et par centimeter ned når du kjenner med fingeren.
  2. Sett sonden i jorda slik den skal stå, og les av Råverdi i Serial Monitor. Skriv tallet inn som RAA_TORR.
  3. Vann planten godt, og vent ti minutter mens vannet trekker inn.
  4. Les av Råverdi igjen, og skriv tallet inn som RAA_VAT.
  5. Last opp programmet på nytt. Nå betyr 0 % «like tørr som da du kalibrerte» og 100 % «akkurat vannet» for nettopp denne potta. Den røde lampen tennes allerede ved 30 %, altså et stykke før jorda er så tørr igjen.

Nivå 2: OLED-skjerm med et ansikt som følger fukten

Nivå 2: viderekommen. Tid: rundt 1 time. I tillegg til delene fra nivå 1 trenger du en OLED-skjerm på 0,96 tommer med I2C og fem koblingsledninger. Du lærer I2C, biblioteket U8g2 og å tegne egen grafikk.

Tre lamper sier hvilken sone planten er i, men ikke hvor langt det er igjen til neste. En liten OLED-skjerm viser prosenten som tall og søyle, og et ansikt som enten smiler, ser nøytralt ut eller surmuler. Nederst står råverdien, slik at du kan kalibrere uten PC neste gang.

Koblingstegning for nivå 2 der OLED-skjermen får GND og 5 volt fra skinnene, og SCL og SDA går til UNO R4 WiFi.
Alt fra nivå 1 står som før. Nytt er skjermen til venstre og den røde ledningen fra 5V til plusskinnen nederst på brettet.
  1. Trekk ut USB-kabelen.
  2. Sett skjermen i øvre halvdel av koblingsbrettet med de fire pinnene i kolonne 2 til 5. Skjermen ligger flatt med glasset opp og henger ut over kanten av brettet. Fra din side står pinnene da i rekkefølgen SDA, SCL, VCC og GND.
  3. Koble 5V på UNO til plusskinnen nederst på brettet.
  4. Koble kolonnen med GND til minusskinnen og kolonnen med VCC til plusskinnen.
  5. Koble kolonnen med SCL til SCL på UNO og kolonnen med SDA til SDA på UNO. De to pinnene sitter ytterst i rekken, ved siden av AREF.
  6. Åpne Library Manager i Arduino IDE, søk etter «U8g2» og installer biblioteket av oliver (olikraus).

I2C er en buss med to signalledninger: SCL er klokken og SDA er dataene. Skjermen har kontrolleren SSD1306, og U8g2 kjenner den fra før. Du velger bare riktig linje i programmet: den som begynner med U8G2_SSD1306.

// Fuktighetsmåler for potteplanter, nivå 2: OLED-skjerm med planteansikt
// Kort: Arduino UNO R4 WiFi. Bibliotek: U8g2 av olikraus.

#include <Arduino.h>
#include <U8g2lib.h>
#include <Wire.h>

// 0,96" OLED med SSD1306 på I2C. Biblioteket bruker kortets egne SDA- og SCL-pinner.
U8G2_SSD1306_128X64_NONAME_F_HW_I2C u8g2(U8G2_R2, U8X8_PIN_NONE);  // R2 snur bildet 180 grader

const int SONDE_STROM = 7;
const int SONDE_INN   = A0;
const int LED_ROD     = 12;
const int LED_GUL     = 11;
const int LED_GRONN   = 10;

// Dine egne tall fra kalibreringen på nivå 1
const int RAA_TORR = 40;
const int RAA_VAT  = 520;

const int GRENSE_TORST = 30;
const int GRENSE_BRA   = 55;

// 5 sekunder mens du tester. Sett 600000 (10 minutter) i daglig bruk.
const unsigned long PAUSE_MS = 5000;

enum Status { TORST, SNART, FORNOYD };
const char* const STATUSTEKST[] = { "Tørst!", "Snart tørst", "Fornøyd" };

int lesSonde() {
  digitalWrite(SONDE_STROM, HIGH);
  delay(100);
  long sum = 0;
  for (int i = 0; i < 8; i++) {
    sum += analogRead(SONDE_INN);
    delay(5);
  }
  digitalWrite(SONDE_STROM, LOW);
  return sum / 8;
}

int tilProsent(int raa) {
  long prosent = map(raa, RAA_TORR, RAA_VAT, 0, 100);
  return constrain(prosent, 0, 100);
}

Status finnStatus(int prosent) {
  if (prosent < GRENSE_TORST) return TORST;
  if (prosent < GRENSE_BRA) return SNART;
  return FORNOYD;
}

// ===== Skjermtegning =====
// Ansiktet er en sirkel med to øyne, en munn og en spire på toppen.
// Munnen og bladene følger statusen, så du ser tilstanden på avstand.
void tegnAnsikt(Status status) {
  const int cx = 24, cy = 31, r = 17;
  // ring: fylt sirkel med en mindre, svart sirkel oppå
  u8g2.drawDisc(cx, cy, r);
  u8g2.setDrawColor(0);
  u8g2.drawDisc(cx, cy, r - 2);
  u8g2.setDrawColor(1);
  u8g2.drawDisc(cx - 7, cy - 4, 2);
  u8g2.drawDisc(cx + 7, cy - 4, 2);

  if (status == FORNOYD) {
    // smil: nedre halvdel av en sirkel
    u8g2.drawCircle(cx, cy + 2, 8, U8G2_DRAW_LOWER_LEFT | U8G2_DRAW_LOWER_RIGHT);
  } else if (status == SNART) {
    u8g2.drawHLine(cx - 7, cy + 8, 15);
  } else {
    // sur munn: øvre halvdel av en sirkel
    u8g2.drawCircle(cx, cy + 11, 6, U8G2_DRAW_UPPER_LEFT | U8G2_DRAW_UPPER_RIGHT);
  }

  u8g2.drawVLine(cx, cy - r - 6, 6);
  if (status == TORST) {
    // bladene henger
    u8g2.drawFilledEllipse(cx - 7, cy - r - 4, 5, 2);
    u8g2.drawFilledEllipse(cx + 7, cy - r - 4, 5, 2);
  } else {
    // bladene peker opp
    u8g2.drawTriangle(cx, cy - r - 5, cx - 10, cy - r - 12, cx - 3, cy - r - 13);
    u8g2.drawTriangle(cx, cy - r - 5, cx + 10, cy - r - 12, cx + 3, cy - r - 13);
  }
}

void tegnSkjerm(int prosent, Status status, const char* bunnlinje) {
  char tall[8];
  snprintf(tall, sizeof(tall), "%d %%", prosent);

  u8g2.clearBuffer();
  tegnAnsikt(status);

  u8g2.setFont(u8g2_font_helvB18_tf);
  u8g2.drawStr(50, 21, tall);
  u8g2.setFont(u8g2_font_helvB08_tf);
  u8g2.drawUTF8(50, 34, STATUSTEKST[status]);

  // søyle fra 0 til 100 prosent, med et lite merke ved hver grense
  u8g2.drawFrame(50, 39, 76, 9);
  u8g2.drawBox(52, 41, map(prosent, 0, 100, 0, 72), 5);
  u8g2.drawVLine(52 + map(GRENSE_TORST, 0, 100, 0, 72), 36, 3);
  u8g2.drawVLine(52 + map(GRENSE_BRA, 0, 100, 0, 72), 36, 3);

  u8g2.setFont(u8g2_font_6x10_tf);
  u8g2.drawUTF8(0, 62, bunnlinje);
  u8g2.sendBuffer();
}
// ===== Slutt skjermtegning =====

void setup() {
  Serial.begin(9600);
  pinMode(SONDE_STROM, OUTPUT);
  digitalWrite(SONDE_STROM, LOW);
  pinMode(LED_ROD, OUTPUT);
  pinMode(LED_GUL, OUTPUT);
  pinMode(LED_GRONN, OUTPUT);
  u8g2.begin();
}

void loop() {
  int raa = lesSonde();
  int prosent = tilProsent(raa);
  Status status = finnStatus(prosent);

  digitalWrite(LED_ROD, status == TORST ? HIGH : LOW);
  digitalWrite(LED_GUL, status == SNART ? HIGH : LOW);
  digitalWrite(LED_GRONN, status == FORNOYD ? HIGH : LOW);

  // nederste linje viser råverdien, så du kan kalibrere uten PC
  char bunnlinje[22];
  snprintf(bunnlinje, sizeof(bunnlinje), "Råverdi: %d", raa);
  tegnSkjerm(prosent, status, bunnlinje);

  Serial.print("Råverdi: ");
  Serial.print(raa);
  Serial.print("   Fukt: ");
  Serial.print(prosent);
  Serial.println(" %");

  delay(PAUSE_MS);
}

Legg merke til U8G2_R2 i linjen som begynner med U8G2_SSD1306. Den snur bildet 180 grader, fordi skjermen ligger med pinnene mot deg. Står bildet opp ned hos deg, bytter du til U8G2_R0.

Tre skjermbilder tegnet av koden: smilende ansikt ved 72 prosent, rett munn ved 41 prosent og sur munn ved 18 prosent.
De tre tilstandene, tegnet piksel for piksel av funksjonen tegnSkjerm() i programmet. De to små strekene over søylen markerer grensene på 30 og 55 %.

Tre ting i koden er verdt å merke seg. Fonten u8g2_font_helvB08_tf slutter på _tf, og det betyr at den har med æ, ø og å. Funksjonen drawUTF8() skriver dem riktig, mens drawStr() bare er til tall og engelske bokstaver. Og ringen rundt ansiktet er en fylt sirkel med en litt mindre, svart sirkel oppå, fordi det gir en jevnere strek enn to tynne sirkler.

Fotorealistisk illustrasjon av en fredslilje i hvit potte med sonde i jorda, koblingsbrett med rød lampe og skjerm som viser 22 prosent.
Illustrasjon. Nivå 2 i bruk: jorda er tørr, den røde lampen lyser og skjermen viser 22 %. Koble etter tegningene over, ikke etter dette bildet.

Nivå 3: alarm som tier om natten og husker når du sist vannet

Nivå 3: avansert. Tid: rundt 1 time. I tillegg til delene fra nivå 2 trenger du en aktiv summermodul, en lyssensormodul og seks koblingsledninger. Du lærer hysterese, tidsstyring med millis() og å la én sensor styre en annen.

Står planten i et rom du sjelden er i, hjelper lampene lite. En summer sier fra med lyd. Men en alarm som piper klokken tre om natten, blir fort koblet fra. Derfor får måleren en lyssensor: den piper bare når det er lyst i rommet, altså når noen kan gjøre noe med det.

Koblingstegning for nivå 3 med summer på D8 og lyssensormodul med AO på A1, i tillegg til skjerm, sonde og tre LED-er.
Alt fra nivå 2 står som før. Nytt er summeren midt på brettet og lyssensoren til høyre. Pinnen DO på lyssensoren brukes ikke.
  1. Trekk ut USB-kabelen.
  2. Sett summeren i øvre halvdel av brettet med pinnene i kolonne 15 til 17 og komponentsiden mot deg. Da er rekkefølgen VCC, I/O og GND fra venstre, men les merkingen på ditt eget kort.
  3. Koble kolonnen med GND til minusskinnen, kolonnen med VCC til plusskinnen og kolonnen med I/O til D8.
  4. Sett lyssensoren med pinnene i kolonne 26 til 29 og komponentsiden mot deg. Da er rekkefølgen AO, DO, GND og VCC fra venstre, men les merkingen på ditt eget kort.
  5. Koble kolonnen med VCC til plusskinnen, kolonnen med GND til minusskinnen og kolonnen med AO til A1.

Summeren er aktiv LOW: den piper når D8 er LOW, og er stille når D8 er HIGH. Derfor setter programmet D8 høy med en gang i setup(). Et svært kort pip når kortet starter, er normalt.

// Fuktighetsmåler for potteplanter, nivå 3: alarm som tier om natten
// Kort: Arduino UNO R4 WiFi. Bibliotek: U8g2 av olikraus.

#include <Arduino.h>
#include <U8g2lib.h>
#include <Wire.h>

U8G2_SSD1306_128X64_NONAME_F_HW_I2C u8g2(U8G2_R2, U8X8_PIN_NONE);  // R2 snur bildet 180 grader

const int SONDE_STROM = 7;
const int SONDE_INN   = A0;
const int LYS_INN     = A1;  // AO på lyssensormodulen
const int LED_ROD     = 12;
const int LED_GUL     = 11;
const int LED_GRONN   = 10;
const int SUMMER      = 8;   // I/O på summeren. LOW gir lyd, HIGH er stille.

// Dine egne tall fra kalibreringen på nivå 1
const int RAA_TORR = 40;
const int RAA_VAT  = 520;

// Dine egne lystall: les av "Lys" i seriell overvåker med lyset på og med lyset av
const int LYS_DAG  = 200;
const int LYS_NATT = 900;

const int GRENSE_TORST = 30;
const int GRENSE_BRA   = 55;
const int HYSTERESE    = 5;   // så mye må fukten stige før statusen går opp igjen
const int VANNET_HOPP  = 15;  // så mye må fukten hoppe før vi regner det som vanning

// Testverdier. I daglig bruk: MALEPAUSE_MS 600000 (10 min) og PIPEPAUSE_MS 1800000 (30 min).
const unsigned long MALEPAUSE_MS = 5000;
const unsigned long PIPEPAUSE_MS = 20000;

enum Status { TORST, SNART, FORNOYD };
const char* const STATUSTEKST[] = { "Tørst!", "Snart tørst", "Fornøyd" };

Status status = FORNOYD;
bool forsteMaling = true;
int forrigeProsent = 0;
bool harVannet = false;
unsigned long vannetTid = 0;
unsigned long vannetDager = 0;
unsigned long sistMalt = 0;
unsigned long sistPip = 0;

int lesSonde() {
  digitalWrite(SONDE_STROM, HIGH);
  delay(100);
  long sum = 0;
  for (int i = 0; i < 8; i++) {
    sum += analogRead(SONDE_INN);
    delay(5);
  }
  digitalWrite(SONDE_STROM, LOW);
  return sum / 8;
}

int tilProsent(int raa) {
  long prosent = map(raa, RAA_TORR, RAA_VAT, 0, 100);
  return constrain(prosent, 0, 100);
}

// Statusen går ned med en gang fukten faller under en grense,
// men den går først opp igjen når fukten er HYSTERESE over grensen.
Status nyStatus(Status forrige, int prosent) {
  if (forrige == TORST) {
    if (prosent < GRENSE_TORST + HYSTERESE) return TORST;
    return prosent >= GRENSE_BRA + HYSTERESE ? FORNOYD : SNART;
  }
  if (forrige == SNART) {
    if (prosent < GRENSE_TORST) return TORST;
    return prosent >= GRENSE_BRA + HYSTERESE ? FORNOYD : SNART;
  }
  if (prosent < GRENSE_TORST) return TORST;
  if (prosent < GRENSE_BRA) return SNART;
  return FORNOYD;
}

// Sammenligner med midtpunktet mellom dine to lystall.
// Koden virker uansett om modulen din gir høyt eller lavt tall i lys.
bool erDetLyst() {
  int lys = analogRead(LYS_INN);
  int midt = (LYS_DAG + LYS_NATT) / 2;
  return LYS_DAG > LYS_NATT ? lys > midt : lys < midt;
}

void pip() {
  for (int i = 0; i < 2; i++) {
    digitalWrite(SUMMER, LOW);
    delay(120);
    digitalWrite(SUMMER, HIGH);
    delay(150);
  }
}

void lagVannTekst(char* ut, size_t lengde) {
  if (!harVannet) {
    snprintf(ut, lengde, "Sist vannet: ?");
    return;
  }
  if (vannetDager == 0) {
    snprintf(ut, lengde, "Sist vannet: < 1 d");
  } else {
    snprintf(ut, lengde, "Sist vannet: %lu d", vannetDager);
  }
}

// ===== Skjermtegning =====
void tegnAnsikt(Status status) {
  const int cx = 24, cy = 31, r = 17;
  // ring: fylt sirkel med en mindre, svart sirkel oppå
  u8g2.drawDisc(cx, cy, r);
  u8g2.setDrawColor(0);
  u8g2.drawDisc(cx, cy, r - 2);
  u8g2.setDrawColor(1);
  u8g2.drawDisc(cx - 7, cy - 4, 2);
  u8g2.drawDisc(cx + 7, cy - 4, 2);

  if (status == FORNOYD) {
    u8g2.drawCircle(cx, cy + 2, 8, U8G2_DRAW_LOWER_LEFT | U8G2_DRAW_LOWER_RIGHT);
  } else if (status == SNART) {
    u8g2.drawHLine(cx - 7, cy + 8, 15);
  } else {
    u8g2.drawCircle(cx, cy + 11, 6, U8G2_DRAW_UPPER_LEFT | U8G2_DRAW_UPPER_RIGHT);
  }

  u8g2.drawVLine(cx, cy - r - 6, 6);
  if (status == TORST) {
    u8g2.drawFilledEllipse(cx - 7, cy - r - 4, 5, 2);
    u8g2.drawFilledEllipse(cx + 7, cy - r - 4, 5, 2);
  } else {
    u8g2.drawTriangle(cx, cy - r - 5, cx - 10, cy - r - 12, cx - 3, cy - r - 13);
    u8g2.drawTriangle(cx, cy - r - 5, cx + 10, cy - r - 12, cx + 3, cy - r - 13);
  }
}

void tegnSkjerm(int prosent, Status status, const char* bunnlinje, bool natt) {
  char tall[8];
  snprintf(tall, sizeof(tall), "%d %%", prosent);

  u8g2.clearBuffer();
  tegnAnsikt(status);

  u8g2.setFont(u8g2_font_helvB18_tf);
  u8g2.drawStr(50, 21, tall);
  u8g2.setFont(u8g2_font_helvB08_tf);
  u8g2.drawUTF8(50, 34, STATUSTEKST[status]);

  u8g2.drawFrame(50, 39, 76, 9);
  u8g2.drawBox(52, 41, map(prosent, 0, 100, 0, 72), 5);
  u8g2.drawVLine(52 + map(GRENSE_TORST, 0, 100, 0, 72), 36, 3);
  u8g2.drawVLine(52 + map(GRENSE_BRA, 0, 100, 0, 72), 36, 3);

  u8g2.setFont(u8g2_font_6x10_tf);
  u8g2.drawUTF8(0, 62, bunnlinje);

  if (natt) {
    // halvmåne nederst til høyre: summeren er stille
    u8g2.drawDisc(121, 57, 5);
    u8g2.setDrawColor(0);
    u8g2.drawDisc(124, 55, 5);
    u8g2.setDrawColor(1);
  }
  u8g2.sendBuffer();
}
// ===== Slutt skjermtegning =====

void setup() {
  Serial.begin(9600);
  pinMode(SUMMER, OUTPUT);
  digitalWrite(SUMMER, HIGH);  // stille med en gang
  pinMode(SONDE_STROM, OUTPUT);
  digitalWrite(SONDE_STROM, LOW);
  pinMode(LED_ROD, OUTPUT);
  pinMode(LED_GUL, OUTPUT);
  pinMode(LED_GRONN, OUTPUT);
  u8g2.begin();
}

void loop() {
  unsigned long na = millis();

  // tell hele døgn siden sist vanning
  if (harVannet && na - vannetTid >= 86400000UL) {
    vannetTid += 86400000UL;
    vannetDager++;
  }

  if (forsteMaling || na - sistMalt >= MALEPAUSE_MS) {
    sistMalt = na;
    int raa = lesSonde();
    int prosent = tilProsent(raa);

    // et tydelig hopp oppover betyr at noen har vannet
    if (!forsteMaling && prosent - forrigeProsent >= VANNET_HOPP) {
      harVannet = true;
      vannetTid = na;
      vannetDager = 0;
    }
    forrigeProsent = prosent;
    forsteMaling = false;

    status = nyStatus(status, prosent);
    digitalWrite(LED_ROD, status == TORST ? HIGH : LOW);
    digitalWrite(LED_GUL, status == SNART ? HIGH : LOW);
    digitalWrite(LED_GRONN, status == FORNOYD ? HIGH : LOW);

    bool lyst = erDetLyst();
    char bunnlinje[22];
    lagVannTekst(bunnlinje, sizeof(bunnlinje));
    tegnSkjerm(prosent, status, bunnlinje, !lyst);

    Serial.print("Råverdi: ");
    Serial.print(raa);
    Serial.print("   Fukt: ");
    Serial.print(prosent);
    Serial.print(" %   Lys: ");
    Serial.print(analogRead(LYS_INN));
    Serial.println(lyst ? "   dag" : "   natt");
  }

  // pip bare når planten er tørst, det er lyst i rommet og pausen er over
  if (status == TORST && na - sistPip >= PIPEPAUSE_MS) {
    sistPip = na;
    if (erDetLyst()) {
      pip();
    }
  }
}

Åpne Serial Monitor og se på tallet etter Lys. Les det av med lyset på i rommet og skriv det inn som LYS_DAG. Slå av lyset, eller legg hånden over sensoren, og skriv det nye tallet inn som LYS_NATT. Koden sammenligner med midtpunktet mellom de to, så den virker uansett om modulen din gir høyt eller lavt tall i lys.

Råverdi: 386   Fukt: 72 %   Lys: 212   dag
Råverdi: 384   Fukt: 71 %   Lys: 208   dag
Råverdi: 385   Fukt: 71 %   Lys: 911   natt
Tre skjermbilder fra nivå 3: vannet for to dager siden, tørst plante om natten med halvmåne, og 100 prosent rett etter vanning.
Skjermen på nivå 3, tegnet av koden. Nederste linje viser hvor lenge det er siden forrige vanning. Halvmånen betyr at det er mørkt og at summeren er stille.

Hysterese: derfor blafrer ikke lampene

Fukten synker ikke i en rett linje. Den svinger litt opp og ned med temperaturen gjennom døgnet. Med én fast grense på 30 % ville lampen ha skiftet mellom rød og gul mange ganger mens fukten lå rundt grensen, og summeren ville ha pepet av og på. Løsningen heter hysterese: lampen blir rød når fukten faller under 30 %, men den blir ikke gul igjen før fukten er oppe på 35 %.

Eksempelkurve over tolv dager der fukten synker, lampen går fra grønn til gul til rød, og et hopp i kurven viser vanning.
Beregning, ikke måling. Kurven er et eksempel, og fargebåndet nederst er regnet ut med de samme reglene som funksjonen nyStatus() i programmet. Legg merke til at lampen holder seg rød selv om kurven svinger over 30 % én gang.

Hoppet i kurven brukes også til å huske vanningen. Når fukten stiger med 15 prosentpoeng eller mer fra én måling til den neste, regner programmet med at noen har vannet, og begynner å telle dager. Metoden har grenser: vann som trekker sakte inn fra skålen, kan gi for små hopp, og en sonde som blir flyttet, kan se ut som en vanning. Telleren ligger bare i minnet, så den viser et spørsmålstegn etter et strømbrudd, helt til neste vanning.

Test deg selv: hvorfor bruker nivå 3 millis() i stedet for delay()?

Fordi programmet nå gjør to ting i hver sin takt: det måler hvert tiende minutt og piper hver halvtime. Med delay() står alt stille mens det venter. Med millis() sjekker programmet klokken hver runde og gjør bare det som er på tide.

Test deg selv: planten er tørst, men det er natt. Hva gjør måleren?

Den røde lampen lyser, skjermen viser «Tørst!» og en halvmåne, og summeren er stille. Når det blir lyst, gir den to korte pip ved neste sjekk og deretter hver halvtime til du har vannet.

Hvor i potta skal sonden stå, og når er jorda tørr nok?

Sonden måler bare jorda mellom de to beina. Står den helt inntil kanten, måler den jord som tørker raskere enn resten. Står den inntil stammen, kan den skade røttene. Midt imellom er best.

Snitt av en potte der sonden står midt mellom stammen og kanten, med beina helt nede i jorda og kontakten over.
Forenklet snitt. Trykk jorda lett til rundt beina, slik at det ikke blir luftlommer. Den svarte toppen med kontakten skal alltid stå over jorda, og du vanner ved siden av sonden, ikke rett på den.

Grensene i koden passer for vanlige grønne planter. Planter har ulike behov, og tabellen under gir et utgangspunkt som du justerer etter hvordan planten din faktisk ser ut. Fingeren er fortsatt fasiten: stikk den to til tre centimeter ned i jorda og kjenn etter.

PlantetypeEksemplerForslag til GRENSE_TØRSTHvorfor
TørketålendeKaktus, sukkulenter, svigermors tunge10 til 15Jorda skal tørke helt ut mellom hver vanning
Vanlige grønne planterGullranke, monstera, gummifiken30Det øverste laget skal tørke før du vanner
FuktelskendeBregner, fredslilje, urter på kjøkkenet40 til 45Jorda skal holdes jevnt fuktig

Flytt GRENSE_BRA tilsvarende, slik at det er 20 til 25 prosentpoeng mellom de to grensene.

Vanlige feil og løsninger

Måleren viser 0 % uansett

Det går ingen strøm gjennom sonden. Sjekk at D7 går til kolonnen med den ene sondeledningen og A0 til kolonnen med den andre, og at de to ledningene sitter godt på pinnene til sonden. Kortslutt de to beina med en skrutrekker: da skal råverdien bli rundt 1023.

Måleren viser 100 % i tørr jord

RAA_VAT er satt for lavt, eller motstanden på 10 kΩ mangler mellom A0 og GND. Uten motstanden flyter A0 fritt og viser tilfeldige tall.

Tallene hopper mye fra måling til måling

Sonden står løst, eller ledningene til sonden er lange og ligger inntil en strømkabel. Trykk jorda til rundt beina og bruk sondeledninger som er kortere enn en halv meter. Programmet tar allerede snittet av åtte målinger.

Prosenten synker sakte over flere uker selv om jeg vanner som før

Beina på sonden slites. Med måling hvert tiende minutt går det sakte, men det går. Kalibrer på nytt med RAA_TORR og RAA_VAT, og bytt sonden når belegget er borte. En kapasitiv føler har ikke bart metall i jorda og varer lenger.

Summeren piper hele tiden

Modulen piper når I/O er lav. Sjekk at ledningen fra I/O går til D8 og ikke til minusskinnen, og at programmet for nivå 3 er lastet opp.

Summeren piper aldri

Sjekk ledningen fra I/O til D8 og at summeren har VCC og GND riktig vei. Husk også at den er stille når rommet er mørkt, og at første pip kommer først når én pipepause har gått: 20 sekunder med testverdien, en halv time i daglig bruk.

Summeren piper om natten

LYS_DAG og LYS_NATT står fortsatt med eksempelverdiene. Les av dine egne tall i Serial Monitor. En gatelykt eller en skjerm som lyser rett på sensoren, kan også lure den.

Vil du heller ha noe ferdig?

Ikke alle prosjekter må bygges fra løse deler. Dette er alternativene i butikken, og de kan også være neste trinn etter denne guiden.

For micro:bit

Mini-jordfuktighetssensoren kobles til en micro:bit med tre krokodilleklemmer, og sensorsettet for smart jordbruk har flere sensorer for planter og hage. Selve micro:bit-kortet følger ikke med.

Mini jordfuktighetssensor for BBC micro:bit
kr 119,00
På lager
Micro:bit smart jordbrukssett, sensorer for hage og drivhus
kr 979,00
På lager
For M5Stack

Vanningsenheten med fuktsensor og minipumpe har føler og pumpe i samme enhet og kobles til med én Grove-kabel.

kr 389,00
På lager
Kapasitiv sensor

Den kapasitive sensoren fra Cytron har ikke bart metall i jorda. Den gir ut en spenning direkte og trenger ingen motstand på 10 kΩ.

kr 229,00
På lager

Vanlige spørsmål

Hvor nøyaktig er en hjemmelaget fuktighetsmåler for planter?

Den er god til å vise forskjellen på tørr og fuktig jord i én bestemt potte, og det er det du trenger for å vite når du skal vanne. Den viser ikke vanninnholdet i prosent slik et laboratorieinstrument gjør. Prosenten viser hvor jorda ligger mellom dine to kalibreringspunkter.

Kan jeg bruke en annen Arduino enn UNO R4 WiFi?

Ja. Koden bruker bare vanlige Arduino-funksjoner og U8g2, så den passer for de fleste kort i Arduino-kategorien. På kort med 3,3 V kobler du plusskinnen til 3,3 V i stedet for 5 V, ellers kan inngangene ta skade. Råverdiene blir andre, men kalibreringen tar hånd om det. Vi har bare kompilert koden for UNO R4 WiFi. Pinnene SDA og SCL kan sitte et annet sted.

Hvor lenge varer sonden?

Det avhenger mest av hvor lenge den har strømmen på. Med strøm bare under målingen, som her, varer den mange ganger lenger enn når den er koblet til 5 V hele tiden. Ser du at belegget på beina er borte, eller at tallene siger, er det på tide å bytte.

Kan måleren gå på batteri?

Den kan gå en stund på en powerbank, men UNO R4 WiFi og en OLED-skjerm er ikke laget for å spare strøm, og mange powerbanker slår seg av når strømtrekket er lavt. En USB-lader i veggen er det enkleste for en måler som skal stå i ukevis.

Kan én Arduino måle flere planter?

Ja. Hver sonde trenger sin egen analoge inngang og sin egen motstand på 10 kΩ, og UNO R4 har seks analoge innganger. A4 og A5 er opptatt av skjermen og A1 av lyssensoren, så på nivå 3 er A0, A2 og A3 ledige: tre planter. Alle sondene kan dele D7 som strømkilde. Koden må utvides med ett sett kalibreringstall per potte.

Kan måleren vanne planten selv?

Ja, og det er neste prosjekt i serien. Da kobler du til en pumpe og lar programmet gi små doser, med flere sperrer mot oversvømmelse.

Veien videre

Nå vet måleren når planten er tørst. Neste steg er å la den gjøre noe med det: guiden om automatisk vanning av potteplanter bygger videre med pumpe og vanntank. Vil du heller se fukten på telefonen og få varsel når du er borte, viser guiden om jordfuktighetssensor i Home Assistant hvordan du gjør det med ESP32 og ESPHome. Og liker du skjermer, er LCD- og DHT22-prosjektet en fin fortsettelse.

Fakta her er hentet fra databladet til UNO R4 WiFi (8 mA per pinne), Arduinos referanse for analogRead(), referansen til U8g2, databladet til LM393 og produktsidene. Koden er kompilert for UNO R4 WiFi med U8g2 2.36.19, og skjermbildene er tegnet av den samme koden. Vi har ikke kjørt den på fysisk maskinvare, så test den selv etter stegene over.

Alle guider

Produkter omtalt i denne guiden

Produktene som brukes og sammenlignes i guiden, med pris og lagerstatus.