Elektroniske komponenter

Elektromagnet og solenoid: velg riktig og styr med Arduino

Fotorealistisk illustrasjon av en trekkmagnet, en elektrisk skaplås og en dørmagnet med ankerplate på en arbeidsbenk foran en Arduino

Et kort smekk, og en stålbolt har flyttet seg en centimeter. Mer gjør ikke en solenoid, men det er nok til å få en bjelle til å ringe, åpne en skuff eller låse en skapdør. Her lærer du å velge mellom holdemagnet, trekkmagnet og elektrisk lås, og du styrer alle tre med en Arduino UNO R4 WiFi, en MOSFET-modul og en liten diode som redder transistoren.

Resultatet av de tre nivåene: en trekkmagnet som slår, en skaplås som står åpen i tre sekunder og en dørmagnet med alarm.
Slik skal det virke. Dette er en tegning. Nivå 1: ett trykk gir ett slag med trekkmagneten. Nivå 2: låsebolten trekkes inn i tre sekunder. Nivå 3: dørmagneten holder til du trykker på åpneknappen, og summeren varsler hvis døren blir stående åpen.
Nivå
Nybegynner til avansert
Tid
Rundt 3 timer for alle tre nivåene
Lodding
Nei
Spenning
12 V til magnetene, 5 V til styringen
Du lærer
Holdekraft og slaglengde, MOSFET som bryter, friløpsdiode og tilstander med millis()
Kort forklartEn elektromagnet er en spole som blir magnetisk når det går strøm i den. En holdemagnet holder fast en stålplate, en solenoid (trekkmagnet eller skyvemagnet) flytter et anker noen millimeter, og en elektrisk lås er en solenoid med låsebolt. Ingen av dem kan kobles rett på en Arduino-pinne: de trekker fra 0,2 til 2 A ved 12 V, mens pinnen tåler 8 mA. Du trenger en MOSFET som bryter, en egen 12 V-forsyning med felles jord og en friløpsdiode over spolen, med stripen mot pluss.

Dette trenger du på bordet

Du trenger ingen loddebolt. Alt kobles med koblingsledninger, og en liten skrutrekker til skruterminalene er det eneste verktøyet. Styringen er den samme i alle tre nivåene, og det er bare magneten som byttes. Du kan derfor fint kjøpe delene til nivå 1 først.

  • Arduino UNO R4 WiFi sett på skrå
    Arduino UNO R4 WiFi1 stk, gir styresignalet i alle nivåene
    kr 599,00
    På lager
  • Rød MOSFET-modul med IRF520, to blå skruterminaler og tre pinner
    MOSFET-modul med IRF520, MR-000951 stk, bryteren mellom Arduino og spolen
    kr 99,00
    På lager
  • Likeretterdioder av typen 1N4007 med aksiale ledninger
    Dioder 1N4007, 10 stk1 stk som friløpsdiode, resten er reserve
    kr 25,00
    På lager
  • Strømforsyning på 12 V og 2,5 A med DC-plugg
    Strømforsyning 12 V, 2,5 A1 stk, strøm til magnetene
    kr 239,00
    På lager
  • Liten modul med DC-kontakt, LED og fire pinner
    Modul med DC-kontakt1 stk, fører 12 V fra pluggen over til ledninger
    kr 79,00
    På lager
  • Trekkmagnet MR-00278 med åpen ramme, fjær og to røde ledninger
    kr 289,00
    På lager
  • Elektrisk lås MR-01826 i metallhus med skrå låsebolt
    kr 299,00
    På lager
  • Dørmagnet MR-00297 med ankerplate og rød og svart ledning
    Dørmagnet 12 V, MR-002971 stk med ankerplate, nivå 3
    kr 689,00
    På lager
  • Hvit magnetkontakt i to deler for dør eller vindu
    kr 99,00
    På lager
  • Blå summermodul med tre pinner merket GND, I/O og VCC
    kr 95,00
    På lager
  • Loddefritt koblingsbrett med 830 hull
    Koblingsbrett, 830 hull1 stk, til knappen og jord
    kr 99,00
    På lager
  • Sett med koblingsledninger i flere farger
    Koblingsledninger, 140 stkHann-hunn til modulene, hann-hann ellers
    kr 99,00
    På lager
  • Trykknapp 12 × 12 mm1 stk, alle nivåene
    kr 49,00
    På lager

Andre størrelser finner du under koblingsbrett og prototyping og koblingsledninger. Du trenger ikke multimeter, men to av kontrollpunktene lenger ned bruker det.

Holdemagnet, trekkmagnet eller lås: tre typer elektromagnet

Alle tre består av en kobberspole rundt en jernkjerne. Forskjellen ligger i hva magnetfeltet får lov til å gjøre: holde noe fast, flytte et anker eller trekke inn en bolt.

Tre typer elektromagnet side om side: holdemagnet med ankerplate, trekkmagnet med anker og fjær og elektrisk lås med bolt.
Forenklet tegning. Holdemagneten beveger ingenting, trekkmagneten flytter et anker, og låsen er en trekkmagnet som er bygd inn i et hus med låsebolt.
TypeHva den gjørTall du velger etterUten strømTypisk bruk
Holdemagnet, dørmagnetHolder en stålplate fast uten å bevege segHoldekraft i kg eller NSlipperHolde en dør, en luke eller et arbeidsstykke
Trekkmagnet og skyvemagnet (solenoid)Flytter et anker 10 til 20 mmKraft og slaglengdeEn fjær fører ankeret tilbakeSlå, skyve, utløse eller sortere
Elektrisk lås med låseboltTrekker inn en boltSpenning, strøm og om den er låst uten strømSom regel låst: bolten står uteSkap, skuff og luke
Noe skal holdes fast

Velg en holdemagnet. Dørmagneten MR-00297 holder rundt 64 kg og leveres med ankerplate. Den runde holdemagneten MR-01587 festes med en M6-skrue. Til små ting er en elektromagnetmodul for 3,3 til 5 V nok.

Noe skal flyttes eller slås

Velg en trekkmagnet. MR-00278 har 10 mm slaglengde og 0,8 kg oppgitt trekkraft, og MR-00448 har 20 mm slaglengde og 6,5 kg. Trenger du mer enn et par centimeter bevegelse, er en lineær aktuator et bedre valg. Se guiden om lineære aktuatorer.

Elektromagnet trekkmagnet / solenoid - 12V 0,8kg
kr 289,00
På lager
Elektromagnet 12V 24W med 6,5 kg trekkraft
kr 499,00
På lager
Noe skal låses

Velg en ferdig lås. MR-01826 går på 12 V og brukes i nivå 2. Har du 24 V fra før, finnes det en skaplås for 24 V.

Elektromagnetisk lås med innfellbar låsebolt, 12V
kr 299,00
På lager
Elektrisk skaplås 24V med boltpinne
kr 279,00
På lager

Hele utvalget ligger under elektromagneter.

Hva heter solenoid på norsk?

Ordet solenoid brukes også på norsk, mest om en spole med et bevegelig anker. I butikker og datablad møter du oftere trekkmagnet, der ankeret trekkes inn, og skyvemagnet, der en stang skyves ut på motsatt side. En magnetventil er en solenoid som åpner og lukker for vann eller luft. En elektromagnet uten bevegelige deler heter holdemagnet, og en stor holdemagnet til dør kalles dørmagnet eller magnetlås.

Slik virker en solenoid

Strøm gjennom en spole lager et magnetfelt langs aksen i spolen. Feltet går mye lettere gjennom jern enn gjennom luft. Stikker et jernanker bare delvis inn i spolen, trekkes det derfor innover til luftgapet er borte. Når strømmen brytes, forsvinner feltet, og en fjær skyver ankeret ut igjen.

Snitt av en trekkmagnet uten og med strøm: spolen trekker jernankeret 10 mm inn, og fjæren skyver det ut igjen.
Forenklet snitt, ikke en målsatt tegning. Øverst uten strøm: fjæren holder ankeret ute. Nederst med strøm: feltet trekker ankeret inn til det stopper mot bunnen av rammen.
Test deg selv: hva skjer hvis du bytter om de to ledningene på trekkmagneten?

Ingenting. Jern trekkes mot et magnetfelt uansett hvilken vei feltet peker, så ankeret trekkes inn uansett. Trekkmagneten har da også to like, røde ledninger. Koble likevel rød til pluss og svart til minus der ledningene har ulike farger: noen låser og magneter har en diode innebygd, og da er retningen ikke likegyldig.

Les tallene: volt, ampere, kilo og millimeter

Fire tall avgjør om en magnet passer til jobben: spenning, strøm, kraft og slaglengde. Tabellen viser fem av magnetene denne guiden nevner, med tall fra produktsidene.

MagnetTypeSpenningStrømEffektKraftSlag
MR-00278Trekkmagnet12 V1 A12 W0,8 kg10 mm
MR-00448Trekkmagnet12 V2 A24 W6,5 kg20 mm
MR-01826Lås med bolt12 V0,4 A4,8 WIkke oppgittIkke oppgitt
MR-00297Dørmagnet12 V0,23 A2,7 WRundt 64 kgIngen
MR-01587Holdemagnet12 V0,5 A6 WRundt 55 kgIngen

Elektromagnet på 12 V: hvor mye strøm trekker den?

Strømmen bestemmes av motstanden i spolen, og den står som regel oppgitt. Står bare effekten der, regner du selv: strøm er effekt delt på spenning. Dørmagneten på 2,7 W trekker 2,7 / 12 = 0,225 A, og låsen på 0,4 A bruker 12 × 0,4 = 4,8 W. Forsyningen må tåle strømmen med god margin. Strømforsyningen (adapteren) på 12 V og 2,5 A i delelisten dekker alle magnetene i tabellen, men med MR-00448 på 2 A er marginen liten. Kraftigere forsyninger finner du under strømforsyninger for 12 V.

En spole er laget for én spenning. Halv spenning gir halv strøm og bare rundt en firedel av kraften. Høyere spenning enn den er merket for, gir mer kraft, men varmen øker med kvadratet av spenningen, så en 12 V-magnet på 24 V utvikler fire ganger så mye varme.

Hva betyr kilo på en magnet?

Ett kilo kraft er det som skal til for å løfte et lodd på ett kilo, altså rundt 10 N. Holdekraften til en holdemagnet er målt rett ut fra flaten, mot en tykk, ren og plan stålplate som dekker hele magneten. Lakk, rust, en tynn plate eller en glipe på en halv millimeter tar mye av kraften, og sideveis glir platen lenge før den slipper rett ut. På en trekkmagnet gjelder tallet ett sted i slaget, og produktsidene sier ikke hvor. Velg derfor med god margin, og prøv med din egen last.

Hvor lenge tåler spolen strøm?

All effekten blir til varme i spolen. Datablad oppgir derfor ofte innkoblingsvarighet (ED, på engelsk duty cycle): hvor stor del av tiden spolen kan ha strøm. 100 % betyr at den kan stå på hele tiden. Produktsidene til trekkmagneten og låsen oppgir ikke noe slikt tall. Vi behandler dem derfor som korttidsmagneter, med strøm i en brøkdel av et sekund eller noen få sekunder og pause etterpå. Dørmagneten er beregnet for dørinstallasjoner og trekker bare 2,7 W, men produsenten ber om at huset får kvitte seg med varmen, fordi holdekraften synker når spolen blir varm.

For viderekomne: full strøm for å trekke, mindre for å holde

En trekkmagnet trenger mest kraft i starten av slaget. Når ankeret først er inne, holder det seg der med langt mindre strøm. Det kan du utnytte med PWM: gi full strøm i rundt 100 ms, og fortsett med for eksempel analogWrite(DRIVER_PIN, 128). Halv strøm gir en firedel av varmen. Slå av med analogWrite(DRIVER_PIN, 0). Prøv deg fram, og kjenn etter om ankeret holder når du drar lett i det. Mer om PWM og MOSFET finner du i guiden om PWM og DC-motorer.

Styring: MOSFET, friløpsdiode og egen 12 V-forsyning

En pinne på UNO R4 tåler høyst 8 mA, ifølge databladet fra Arduino. Trekkmagneten vil ha 1 A, altså over hundre ganger mer, og den vil ha 12 V. Pinnen kan derfor bare gi beskjed. Selve strømmen må gå gjennom en bryter som tåler den, og her er bryteren en MOSFET.

Skjema der 12 V går gjennom spolen og en MOSFET til jord, med friløpsdiode over spolen og styresignal fra D9 på Arduino.
Forenklet skjema. Strømmen går fra +12 V gjennom spolen og MOSFET-en til jord. Dioden står i sperreretning og gjør ingenting før strømmen brytes.

Tre ting må være på plass, uansett hvilken magnet du styrer:

  1. Bryteren sitter mellom spolen og jord. Den ene enden av spolen står fast på +12 V, og MOSFET-en kobler den andre enden til jord når signalet er høyt.
  2. Jord er felles. GND på Arduino og minus på 12 V-forsyningen må henge sammen. Uten felles jord har ikke signalet fra D9 noe å måles mot.
  3. En friløpsdiode står over spolen, med katoden (enden med stripe) mot +12 V.

Hvorfor dioden må med

En spole motsetter seg at strømmen endrer seg. Når MOSFET-en bryter, fortsetter spolen å presse strøm samme vei, og spenningen over transistoren stiger til strømmen finner en vei. Uten diode blir den veien et gjennomslag i transistoren: IRF520 tåler 100 V, og en spole på 12 V når lett dit. Med dioden går strømmen en runde gjennom dioden og tilbake i spolen til energien er brukt opp, og spenningen stopper rundt én volt over forsyningen.

To kurver for spenningen over transistoren når spolen slås av: en høy topp uten friløpsdiode og en lav, flat kurve med diode.
Tegnet eksempel, ikke en måling. Uten diode stiger spenningen til transistoren slår gjennom. Med diode stopper den like over 12 V, og strømmen i spolen dør ut i løpet av noen millisekunder.

Kjenn igjen MOSFET-modulen

Modulen har to blå skruterminaler og tre pinner. VIN og GND er inngangen for 12 V. V+ og V- er utgangen til spolen. Pinnene SIG og GND går til Arduino, og pinnen VCC bruker vi ikke. En liten LED på kortet lyser når SIG er høy.

Produktbilde av MOSFET-modul MR-00095 sett ovenfra, med skruterminalene V+, V-, VIN og GND og pinnene SIG, VCC og GND.
Produktbildet av MR-00095 sett ovenfra. Merkingen står trykt over hver klemme og ved hver pinne.
Tegning av MOSFET-modul MR-00095 sett ovenfra, med merking av klemmene V+, V-, VIN og GND og pinnene SIG, VCC og GND.
Samme kort tegnet sett ovenfra, med merking og med hva som kobles hvor. Rekkefølgen på klemmene er hentet fra produktbildet.

IRF520 og 5 V: hvor går grensen?

IRF520 er ikke en logikknivå-MOSFET, og det står også på produktsiden. Databladet garanterer den lave motstanden på 0,27 Ω først ved 10 V på gate, og terskelspenningen kan ligge hvor som helst mellom 2 og 4 V. Med 5 V fra UNO R4 leder en typisk IRF520 et par ampere, men det er en typisk verdi og ingen garanti. Når kortet går på USB, ligger 5 V-nivået dessuten rundt 4,7 V. På slike moduler sitter det vanligvis en motstand på 1 kΩ fra gate til jord og en LED med egen motstand, så selve modulen trekker rundt 7 mA fra pinnen. Det er under grensen på 8 mA, men spenningen på pinnen synker litt, og da får gate enda mindre.

For låsen på 0,4 A og dørmagneten på 0,23 A er 5 V på gate som regel nok. Med trekkmagneten på 1 A er du nærmere grensen. Kontrollpunktet i nivå 1 viser om ditt eksemplar leder godt nok. Med 3,3 V fra en ESP32 er modulen ikke til å stole på. Tabellen viser alternativene:

DriverStyresignalLastFriløpsdiodePasser til
MOSFET-modul med IRF5205 VRundt 1 A med 5 V på gateMå kobles på selvUNO R4 og de tre nivåene her
IRLZ44N, løs transistor5 V. 3,3 V holder vanligvisFlere ampereMå kobles på selvESP32 og sterkere magneter
MOSFET-driver 3 til 30 VFra 3 V1,5 A kontinuerligSitter på kortetESP32 uten løse deler. Krever en kabel med JST PH-kontakt
RelémodulSe reléguidenLangt mer enn magnetene trekkerMå kobles over magnetenSjelden av og på. Ikke PWM

Hvordan en liten spenning på gate kan styre en stor strøm, står i guiden om transistorer. Vil du heller bruke relé, finner du koblingen i guiden om relémodul og Arduino. Flere typer ligger under transistorer, dioder og releer.

Nivå 1: ett trykk, ett slag med trekkmagneten

Trykker du på knappen, får spolen strøm i 150 ms. Ankeret smeller inn, fjæren skyver det ut igjen, og Serial Monitor skriver en linje. 12 V går bare til MOSFET-modulen og magneten. UNO R4 får strøm fra USB og deler bare jord med 12 V-siden.

Koblingstegning for nivå 1 med UNO R4, trykknapp på koblingsbrett, MOSFET-modul, DC-kontaktmodul, trekkmagnet og diode.
Koblingsbrettet ligger mellom MOSFET-modulen og UNO R4. Røde ledninger fra DC-kontaktmodulen fører 12 V, og svarte ledninger er jord. Begge ledningene på trekkmagneten er røde, og den ene går til V-. Dioden sitter i de samme to klemmene som magneten, med stripen i V+.
  1. Trekk ut USB-kabelen, og vent med å sette 12 V-forsyningen i stikkontakten til alt er koblet.
  2. Sett knappen over midtsporet på koblingsbrettet, med beina i kolonne 12 og 14. Koble D4 på UNO til kolonne 12 under sporet, og koble kolonne 14 over sporet til minusskinnen øverst på brettet.
  3. Koble GND på UNO til den samme minusskinnen. Bruk en av de to GND-pinnene ved siden av 5V.
  4. Koble SIG på MOSFET-modulen til D9 på UNO, og koble pinnen GND på modulen til den samme minusskinnen. La VCC stå tom.
  5. Koble en VCC-pinne på DC-kontaktmodulen til skruterminalen VIN, og en GND-pinne til skruterminalen GND. Bruk hann-hunn-ledninger: hunnkontakten på pinnen og hannpinnen i skruterminalen.
  6. Skru den ene ledningen fra trekkmagneten fast i V+ og den andre i V-.
  7. Bøy beina på dioden, og skru dem fast i de samme to klemmene: enden med den grå stripen i V+ og den andre i V-.
  8. Dra lett i hver ledning. Koble til USB-kabelen, og last opp programmet nedenfor. Sett deretter 12 V-pluggen i DC-kontakten og forsyningen i stikkontakten.

Installer «Arduino UNO R4 Boards» i Boards Manager, velg «Arduino UNO R4 WiFi» og riktig port, og last opp programmet:

// Nivå 1: ett trykk på knappen gir ett slag med trekkmagneten
#if defined(ESP32)
const int DRIVER_PIN = 26;  // til styreinngangen på MOSFET-driveren
const int BUTTON_PIN = 27;
#else
const int DRIVER_PIN = 9;   // til SIG på MOSFET-modulen
const int BUTTON_PIN = 4;
#endif

const unsigned long PULSE_MS = 150;  // så lenge får spolen strøm
const unsigned long REST_MS = 850;   // pause før neste slag

void setup() {
  pinMode(DRIVER_PIN, OUTPUT);
  digitalWrite(DRIVER_PIN, LOW);      // LOW = ingen strøm i spolen
  pinMode(BUTTON_PIN, INPUT_PULLUP);  // sluppet = HIGH, trykket = LOW
  Serial.begin(115200);
}

void loop() {
  if (digitalRead(BUTTON_PIN) == LOW) {
    digitalWrite(DRIVER_PIN, HIGH);   // strøm på: ankeret trekkes inn
    delay(PULSE_MS);
    digitalWrite(DRIVER_PIN, LOW);    // strøm av: fjæren skyver ankeret ut
    Serial.println("Slag!");
    delay(REST_MS);
  }
}

Legg merke til tre ting i koden:

  • PULSE_MS er 150. Det er som regel mer enn nok til et helt slag, og du kan prøve deg nedover.
  • REST_MS er 850. Holder du knappen inne, kommer det ett slag i sekundet, og spolen har strøm bare 15 % av tiden. Slik blir den ikke varm.
  • Linjene med #if defined(ESP32) velger pinner etter kortet. På UNO R4 gjelder D9 og D4.

Åpne Serial Monitor på 115200 baud. Hvert smekk skal gi én linje:

Slag!
Slag!
Slag!

Nivå 2: elektronisk skaplås som står åpen i tre sekunder

Nivå 2: viderekommen. Tid: rundt 45 minutter. Du bygger videre på oppsettet fra nivå 1 og bytter ut trekkmagneten med en elektrisk lås MR-01826. Du trenger i tillegg to hann-hann-ledninger til kontakten på låsen.

Låsen er en trekkmagnet i et metallhus. Uten strøm står bolten ute, og skapet er låst. Med 12 V trekkes bolten inn. Bolten er skrå på den ene siden, så døren eller skuffen kan smekkes igjen selv om låsen er uten strøm.

Ett trykk skal holde låsen åpen i tre sekunder, og deretter skal spolen hvile like lenge. Det klarer ikke delay() på en ryddig måte, så programmet holder styr på hvilken tilstand låsen er i, og ser på klokken med millis().

Tegning av skaplåsen skrudd fast på en hylle med bolten gjennom hullet i et vinkelbeslag på døren, og tidslinjen med låst, åpen i 3 s og hvile i 3 s.
Forenklet tegning sett ovenfra. Låsen er skrudd fast på en hylle. Vinkelbeslaget er skrudd på innsiden av døren, og bolten går inn i et avlangt hull i den delen som stikker inn i skapet. Da holder bolten døren igjen. Hullet borer og filer du selv, eller du bruker et vinkelsluttstykke med ferdig hull i stedet for vinkelbeslaget. Tidslinjen under viser de tre tilstandene i programmet.
  1. Trekk ut 12 V-pluggen og USB-kabelen.
  2. Skru løs de to ledningene til trekkmagneten. La dioden sitte i klemmene.
  3. Sett en hann-hann-ledning i hvert hull i den hvite kontakten på låsen. Skru ledningen fra den røde lederen fast i V+ og ledningen fra den svarte i V-.
  4. Knappen, D9, D4 og 12 V-koblingen blir stående som i nivå 1.
  5. Koble til USB-kabelen, og last opp programmet nedenfor. Sett i 12 V-pluggen til slutt.
// Nivå 2: tidsstyrt skaplås. Ett trykk åpner låsen i 3 sekunder.
#if defined(ESP32)
const int DRIVER_PIN = 26;  // til styreinngangen på MOSFET-driveren
const int BUTTON_PIN = 27;
const int STATUS_LED = 2;   // innebygd LED på de fleste ESP32-kort
#else
const int DRIVER_PIN = 9;   // til SIG på MOSFET-modulen
const int BUTTON_PIN = 4;
const int STATUS_LED = LED_BUILTIN;
#endif

const unsigned long OPEN_MS = 3000;    // så lenge står låsen åpen
const unsigned long REST_MS = 3000;    // så lenge hviler spolen etterpå
const unsigned long DEBOUNCE_MS = 30;  // prellfilter: knappen må være stabil så lenge

enum LockState { ST_LOCKED, ST_OPEN, ST_REST };
LockState state = ST_LOCKED;
unsigned long stateSince = 0;  // når vi gikk inn i tilstanden
unsigned long openCount = 0;

int lastReading = HIGH;        // siste råverdi fra knappen
int stableState = HIGH;        // siste verdi som har holdt seg stabil
unsigned long changedAt = 0;   // når råverdien sist endret seg

// Gir true én gang for hvert trykk, uansett hvor lenge knappen holdes inne.
bool buttonPressed() {
  int reading = digitalRead(BUTTON_PIN);
  if (reading != lastReading) {
    lastReading = reading;
    changedAt = millis();
  }
  if (millis() - changedAt > DEBOUNCE_MS && reading != stableState) {
    stableState = reading;
    return stableState == LOW;
  }
  return false;
}

void setLock(bool open) {
  digitalWrite(DRIVER_PIN, open ? HIGH : LOW);  // HIGH = strøm = bolten trekkes inn
  digitalWrite(STATUS_LED, open ? HIGH : LOW);
}

void enter(LockState next) {
  state = next;
  stateSince = millis();
}

void setup() {
  pinMode(DRIVER_PIN, OUTPUT);
  pinMode(STATUS_LED, OUTPUT);
  setLock(false);                     // start alltid låst
  pinMode(BUTTON_PIN, INPUT_PULLUP);  // sluppet = HIGH, trykket = LOW
  Serial.begin(115200);
  Serial.println("Låst. Trykk på knappen for å åpne.");
}

void loop() {
  bool pressed = buttonPressed();
  unsigned long elapsed = millis() - stateSince;

  switch (state) {
    case ST_LOCKED:
      if (pressed) {
        setLock(true);
        openCount++;
        Serial.print("Åpen i ");
        Serial.print(OPEN_MS / 1000);
        Serial.print(" s. Åpning nummer ");
        Serial.println(openCount);
        enter(ST_OPEN);
      }
      break;

    case ST_OPEN:
      if (elapsed >= OPEN_MS) {
        setLock(false);
        Serial.println("Låst igjen. Spolen hviler.");
        enter(ST_REST);
      }
      break;

    case ST_REST:
      if (pressed) {
        Serial.println("Vent litt, spolen hviler.");
      }
      if (elapsed >= REST_MS) {
        Serial.println("Klar.");
        enter(ST_LOCKED);
      }
      break;
  }
}

Dette gjør de viktigste delene:

  • enum LockState gir de tre tilstandene navn: låst, åpen og hvile. switch i loop() gjør bare det som hører til tilstanden låsen er i.
  • buttonPressed() svarer true én gang per trykk. Holder noen knappen inne, åpner låsen likevel bare én gang.
  • ST_REST er pausen som holder spolen kald. Et trykk i pausen gir bare en melding.
  • STATUS_LED er den innebygde LED-en, merket L på UNO R4. Den lyser så lenge låsen har strøm.

Åpne Serial Monitor på 115200 baud. Mangler den første linjen, trykker du på RESET-knappen på UNO R4.

Låst. Trykk på knappen for å åpne.
Åpen i 3 s. Åpning nummer 1
Låst igjen. Spolen hviler.
Vent litt, spolen hviler.
Klar.
Åpen i 3 s. Åpning nummer 2
Låst igjen. Spolen hviler.
Klar.
Fotorealistisk illustrasjon av den elektriske skaplåsen skrudd fast i bunnen av et skap, med ledningen festet og ført ut gjennom bakveggen.
Illustrasjon. Slik kan låsen sitte: skrudd fast i bunnen av skapet rett innenfor åpningen, med ledningen festet med en klips og ført ut gjennom et hull i bakveggen. Vinkelbeslaget som ligger bak låsen, skal skrus på innsiden av døren. Det trenger et avlangt hull som bolten kan gå inn i. Hullet borer og filer du selv, eller du bruker et vinkelsluttstykke. Vinkelbeslag og skruer følger ikke med låsen.

Knappen står her bare i stedet for det som skal få lov til å åpne. Vil du åpne med et kort eller en brikke, bytter du ut knappen med en RFID-leser. Programmet og låsen blir de samme.

Nivå 3: elektrisk magnetlås med dørsensor og alarm

Nivå 3: avansert. Tid: rundt 1,5 timer. Du bygger videre på oppsettet fra nivå 2 og bytter ut låsen med en dørmagnet MR-00297. Du trenger i tillegg en magnetkontakt og en summermodul som er aktiv LOW.

En magnetlås virker motsatt av skaplåsen. Den holder bare så lenge den har strøm, og den slipper når strømmen blir borte. Det kalles strømløst ulåst. Magneten skrus på karmen, ankerplaten på døren, og når de to ligger flatt mot hverandre, skal det rundt 64 kg til for å dra dem fra hverandre.

Programmet har fire tilstander. Magnetkontakten (dørsensoren) forteller om døren er lukket, knappen er åpneknappen, og summeren varsler når noe er galt:

Tilstandsdiagram for magnetlåsen med de fire tilstandene låst, ulåst, åpen dør og alarm og hva som fører fra den ene til den andre.
De fire tilstandene i programmet. Magneten har strøm bare i tilstanden låst. Summeren piper bare i tilstanden alarm.
Koblingstegning for nivå 3 med UNO R4, dørmagnet på MOSFET-modulen, magnetkontakt, summermodul og åpneknapp på koblingsbrett.
Plusskinnen øverst på koblingsbrettet får 5 V fra UNO og brukes bare av summermodulen. Magnetkontakten går rett til UNO. 12 V går fortsatt bare til MOSFET-modulen. Den svarte ledningen fra dørmagneten går til V-, ikke til jord.
  1. Trekk ut 12 V-pluggen og USB-kabelen, og koble fra låsen. La dioden sitte.
  2. Skru den røde ledningen fra dørmagneten fast i V+ og den svarte i V-.
  3. Ta av lokket på den delen av magnetkontakten som har skruer. Skru en ledning fast under hver av de to skruene, merket NC og COM. Koble den ene til D5 på UNO og den andre til GND ved siden av pinne 13. Har du multimeter, sjekker du kontakten før du kobler den til UNO: på det laveste motstandsområdet skal det vise nesten 0 Ω mellom skruene når delene ligger inntil hverandre, og 1 eller OL når de er fra hverandre.
  4. Koble 5V på UNO til plusskinnen øverst på koblingsbrettet.
  5. Koble VCC på summermodulen til plusskinnen, GND til minusskinnen og I/O til D6 på UNO.
  6. Knappen på D4, SIG på D9 og 12 V-koblingen blir stående som før.
  7. Legg delene av magnetkontakten inntil hverandre. Koble til USB-kabelen, last opp programmet nedenfor, og sett i 12 V-pluggen til slutt.
// Nivå 3: magnetlås med dørsensor, åpneknapp og alarm for åpen dør
#if defined(ESP32)
const int DRIVER_PIN = 26;  // til styreinngangen på MOSFET-driveren
const int BUTTON_PIN = 27;
const int DOOR_PIN = 33;    // magnetkontakten på døren
const int BUZZER_PIN = 25;  // til I/O på summermodulen
#else
const int DRIVER_PIN = 9;   // til SIG på MOSFET-modulen
const int BUTTON_PIN = 4;
const int DOOR_PIN = 5;     // magnetkontakten på døren
const int BUZZER_PIN = 6;   // til I/O på summermodulen
#endif

// Summermodulen er aktiv LOW: LOW gir lyd, HIGH gir stillhet.
const int BUZZER_ON = LOW;
const int BUZZER_OFF = HIGH;

const unsigned long UNLOCK_MS = 5000;      // tid til å åpne døren etter et trykk
const unsigned long RELOCK_MS = 1000;      // døren må ha vært lukket så lenge før magneten slås på
const unsigned long OPEN_WARN_MS = 20000;  // åpen dør lenger enn dette gir alarm
const unsigned long DEBOUNCE_MS = 30;

// En inngang med prellfilter. LOW betyr trykket knapp eller lukket dør.
struct Input {
  int pin;
  int stable;
  int last;
  unsigned long changedAt;

  Input(int p) : pin(p), stable(HIGH), last(HIGH), changedAt(0) {}

  // Gir true i det øyeblikket nivået har endret seg og holdt seg stabil.
  bool update() {
    int reading = digitalRead(pin);
    if (reading != last) {
      last = reading;
      changedAt = millis();
    }
    if (millis() - changedAt > DEBOUNCE_MS && reading != stable) {
      stable = reading;
      return true;
    }
    return false;
  }
};

Input button(BUTTON_PIN);
Input door(DOOR_PIN);

enum DoorState { ST_LOCKED, ST_UNLOCKED, ST_DOOR_OPEN, ST_ALARM };
DoorState state = ST_DOOR_OPEN;  // start ulåst, og lås først når døren er lukket
unsigned long stateSince = 0;

void setMagnet(bool on) {
  digitalWrite(DRIVER_PIN, on ? HIGH : LOW);  // HIGH = strøm = magneten holder
}

void enter(DoorState next) {
  state = next;
  stateSince = millis();
}

void setup() {
  pinMode(DRIVER_PIN, OUTPUT);
  pinMode(BUZZER_PIN, OUTPUT);
  setMagnet(false);
  digitalWrite(BUZZER_PIN, BUZZER_OFF);
  pinMode(BUTTON_PIN, INPUT_PULLUP);  // sluppet = HIGH, trykket = LOW
  pinMode(DOOR_PIN, INPUT_PULLUP);    // åpen dør = HIGH, lukket dør = LOW
  Serial.begin(115200);
  Serial.println("Magnetlåsen starter ulåst. Lukk døren for å låse.");
}

void loop() {
  bool pressed = button.update() && button.stable == LOW;
  door.update();
  bool closed = door.stable == LOW;
  unsigned long now = millis();
  unsigned long elapsed = now - stateSince;

  switch (state) {
    case ST_LOCKED:
      if (pressed) {
        setMagnet(false);
        Serial.print("Knapp: ulåst i ");
        Serial.print(UNLOCK_MS / 1000);
        Serial.println(" s.");
        enter(ST_UNLOCKED);
      } else if (!closed) {
        setMagnet(false);
        Serial.println("Døren ble åpnet uten knapp!");
        enter(ST_ALARM);
      }
      break;

    case ST_UNLOCKED:
      if (!closed) {
        Serial.println("Døren er åpen.");
        enter(ST_DOOR_OPEN);
      } else if (elapsed >= UNLOCK_MS) {
        setMagnet(true);
        Serial.println("Ingen åpnet. Magneten holder igjen.");
        enter(ST_LOCKED);
      }
      break;

    case ST_DOOR_OPEN:
    case ST_ALARM:
      if (closed && now - door.changedAt >= RELOCK_MS) {
        digitalWrite(BUZZER_PIN, BUZZER_OFF);
        setMagnet(true);
        Serial.println("Døren er lukket. Magneten holder.");
        enter(ST_LOCKED);
      } else if (state == ST_DOOR_OPEN && !closed && elapsed >= OPEN_WARN_MS) {
        Serial.print("Døren har stått åpen i ");
        Serial.print(OPEN_WARN_MS / 1000);
        Serial.println(" s!");
        enter(ST_ALARM);
      }
      if (state == ST_ALARM) {
        digitalWrite(BUZZER_PIN, (now / 250) % 2 ? BUZZER_ON : BUZZER_OFF);  // pip, pause, pip
      }
      break;
  }
}

Dette gjør de viktigste delene:

  • struct Input samler prellfilteret fra nivå 2 på ett sted, slik at knappen og magnetkontakten får hvert sitt uten at koden skrives to ganger.
  • state = ST_DOOR_OPEN gjør at låsen starter ulåst. Magneten slås først på når døren har vært lukket i ett sekund. Da slår ikke magneten til mens døren ennå er i ferd med å lukkes.
  • ST_LOCKED sjekker knappen først. Åpner døren seg uten at noen har trykket, har enten noen dratt den opp, eller så er 12 V borte. Da går alarmen med en gang.
  • BUZZER_ON er LOW, fordi summermodulen er aktiv LOW. Uttrykket (now / 250) % 2 bytter mellom lyd og stillhet fire ganger i sekundet.

Test på bordet før du monterer noe. Hold ankerplaten mot magneten og de to delene av magnetkontakten mot hverandre, og følg med i Serial Monitor. Mangler den første linjen, trykker du på RESET-knappen:

Magnetlåsen starter ulåst. Lukk døren for å låse.
Døren er lukket. Magneten holder.
Knapp: ulåst i 5 s.
Ingen åpnet. Magneten holder igjen.
Knapp: ulåst i 5 s.
Døren er åpen.
Døren er lukket. Magneten holder.
Knapp: ulåst i 5 s.
Døren er åpen.
Døren har stått åpen i 20 s!
Døren er lukket. Magneten holder.
Døren ble åpnet uten knapp!
Du gjørMagnetenSummerenMelding
Holder delene av magnetkontakten mot hverandreSlås på etter 1 sStilleDøren er lukket. Magneten holder.
Trykker på knappen og venterAv i 5 s, så på igjenStilleIngen åpnet. Magneten holder igjen.
Trykker og tar delene fra hverandreAvStille de første 20 sDøren er åpen.
Lar delene ligge fra hverandreAvPiperDøren har stått åpen i 20 s!
Tar delene fra hverandre uten å trykkeSlås avPiper med en gangDøren ble åpnet uten knapp!

Med ESP32: 3,3 V krever en annen transistor

Programmene er de samme på ESP32. Linjene med #if defined(ESP32) bytter selv til pinnene i tabellen, så du laster opp den samme koden med et ESP32-utviklingskort valgt i Arduino IDE.

SignalUNO R4 WiFiESP32
Styresignal til driverenD9GPIO26
KnappD4GPIO27
MagnetkontaktD5GPIO33
SummerD6GPIO25
Status-LED i nivå 2Innebygd, merket LGPIO2, innebygd på de fleste kort

Det som ikke kan flyttes rett over, er driveren. ESP32 gir 3,3 V på pinnene, og det er for lite for IRF520-modulen. Bruk en logikknivå-MOSFET i stedet. IRLZ44N har en terskelspenning mellom 1 og 2 V, og databladet oppgir motstanden helt ned til 4 V på gate. Med 3,3 V fra pinnen og motstandene på 1 kΩ og 10 kΩ blir det rundt 3 V på gate. Det er utenfor det databladet lover, men for strømmer rundt 1 A holder det vanligvis. Mål slik som i nivå 1.

Skjema med ESP32 der GPIO26 via 1 kΩ styrer gate på en IRLZ44N, med 10 kΩ til jord, spole på 12 V og friløpsdiode.
Forenklet skjema. GPIO26 går via 1 kΩ til gate, og 10 kΩ går fra gate til GND. Source går til GND, drain til den ene enden av spolen, og den andre enden går til +12 V. Sett med teksten mot deg er beina på IRLZ44N gate, drain og source fra venstre.
  • Motstanden på 10 kΩ holder transistoren avslått mens ESP32 starter og pinnen ennå ikke er en utgang.
  • GND på ESP32, source på transistoren og minus på 12 V-forsyningen kobles sammen. 12 V skal aldri inn på en pinne på ESP32.
  • Summermodulen får VCC fra 3V3 på ESP32, ikke fra 5 V. Da slår et høyt nivå på 3,3 V den helt av.
  • Friløpsdioden står over spolen akkurat som før, med stripen mot +12 V.

Motstandene finner du i et motstandssett. Vil du slippe løse deler, har MOSFET-driveren for 3 til 30 V både transistor og friløpsdiode på kortet. Er ESP32 nytt for deg, begynner du med ESP32 for nybegynnere.

Lås og sikkerhet: dette må du vite før du monterer

Aldri på en dør noen må ut gjennom. Byggteknisk forskrift krever at dører i rømningsvei er lette å åpne uten nøkkel. En hjemmebygd lås hører hjemme på skap, skuffer, luker og modeller, ikke på ytterdører, soveromsdører eller andre dører mennesker og dyr er avhengige av.
  • Bestem hva som skal skje uten strøm. Skaplåsen er strømløst låst, og magnetlåsen er strømløst ulåst. Velg den som gir minst skade når forsyningen ryker eller programmet stopper.
  • Aldri på noe et barn kan krype inn i. Skaplåsen låser av seg selv når døren smekkes igjen, uten strøm og uten at programmet gjør noe, og innenfra kan den ikke åpnes. Monter den aldri på en kiste, et skap eller en boks som et barn eller et dyr kan komme seg inn i.
  • Pass fingrene. Hold fingrene unna ankeret og ankerplaten når magneten får strøm.
  • Dette er ikke innbruddssikring. 64 kg høres mye ut, men et brekkjern gir mange ganger så mye, og en magnetlås slipper når noen trekker ut pluggen.
  • Overoppheting er den vanligste feilen. En spole som står med strøm lenger enn den er laget for, blir varm nok til å skade seg selv og det den er skrudd fast i. Behold pausene i programmet.
  • Bare 12 V. Elektromagneter for 230 V finnes, men de hører hjemme i ferdige, godkjente produkter. Fast installasjon skal utføres av en registrert elvirksomhet.
  • Tynne ledninger er bare til korte forsøk. Koblingsledninger tåler pulsene i disse nivåene. Skal en magnet på 1 A eller mer stå på lenge, bruker du tykkere ledning og skruterminaler hele veien.

Typiske feil, og hva som er riktig

Magneten reagerer ikke, og LED-en på modulen er mørk

Signalet kommer ikke fram. Sjekk at SIG går til D9, at pinnen GND på modulen går til minusskinnen, at programmet er lastet opp, og at knappen sitter over midtsporet med ledningene på to bein på diagonalen.

LED-en på modulen lyser, men magneten er død

12 V mangler på lastsiden. Se om LED-en på DC-kontaktmodulen lyser, mål 12 V mellom VIN og GND, og sjekk at ledningene sitter fast i V+ og V-. Blir transistoren eller dioden varm, står dioden feil vei: se neste punkt.

Magneten er død, transistoren eller dioden blir varm, eller 12 V-forsyningen kobler ut

Dioden står feil vei. Når transistoren leder, går strømmen gjennom dioden i stedet for gjennom spolen. Spolen får bare rundt 1 V, og både transistoren og dioden blir varme. Med IRLZ44N kobler forsyningen ofte ut ved hvert trykk. Trekk ut 12 V med en gang, og snu dioden slik at stripen sitter i V+. Bytt dioden hvis den har blitt varm, og sjekk transistoren med kontrollpunktet i nivå 1.

Magneten er svak, og transistoren blir varm

Transistoren leder ikke godt nok. Mål som i kontrollpunktet i nivå 1. Viser multimeteret mer enn 3 V mellom V- og GND, bytter du til IRLZ44N eller relé.

Arduinoen starter på nytt når magneten slås av

Friløpsdioden mangler eller har dårlig kontakt, eller jord er ikke felles. Sjekk at dioden sitter i begge klemmene, og at pinnen GND på modulen går til GND på UNO.

Summeren piper hele tiden

Modulen er aktiv LOW. Sjekk at I/O går til D6, og at VCC har samme spenning som pinnene på kortet: 5 V på UNO R4 og 3,3 V på ESP32.

Vanlige spørsmål

Hva er en elektromagnet?

En elektromagnet er en spole av kobbertråd, som regel rundt en kjerne av jern, som bare er magnetisk mens det går strøm i den. Slår du av strømmen, forsvinner feltet. Det er det som skiller den fra en permanentmagnet, og det er grunnen til at den kan styres fra et program.

Kan jeg koble en elektromagnet rett på Arduino?

Nei. En pinne på UNO R4 tåler 8 mA, og magnetene her trekker fra 225 mA til 2 A ved 12 V. Du trenger en MOSFET eller et relé mellom pinnen og spolen, en egen forsyning og en friløpsdiode. Unntaket er ferdige moduler som elektromagnetmodulen for 3,3 til 5 V, der driveren sitter på kortet.

Kan jeg bruke en 12 V-elektromagnet på 24 V?

Nei. Dobbel spenning gir dobbel strøm og fire ganger så mye varme, og spolen brenner fort opp. Velg en magnet som er laget for spenningen du har. Har du 24 V og vil bruke en 12 V-magnet, trenger du en step-down-omformer. Den er forklart i guiden om step-down og step-up.

Finnes det elektromagneter for 230 V?

Ja, i industrien og i ferdige produkter som dørholdere og ventiler. De er ikke noe for koblingsbrett og løse ledninger. Alt i denne guiden går på 12 V fra en ferdig 12 V-forsyning.

Kan jeg bruke relé i stedet for MOSFET?

Ja, når magneten bare skal slås av og på en gang iblant. Reléet klikker, slites litt for hver kobling og kan ikke brukes til PWM, og magneten trenger fortsatt en friløpsdiode som skåner kontaktene. Koblingen står i guiden om relémodul og Arduino.

Hvorfor blir elektromagneten varm?

All effekten spolen trekker, blir til varme. En trekkmagnet på 12 W er som en liten loddebolt som står på hele tiden. Korte pulser, pauser og lavere holdestrøm med PWM holder temperaturen nede.

Hvor går du videre?

Nå kan du la et program flytte, holde og låse. Neste steg kan være å bytte ut knappen med en sensor eller en bryter fra guiden om brytere og trykknapper, å lære mer om koden i Arduino-guiden for nybegynnere eller å regulere fart og kraft med MOSFET og PWM.

Fakta her er hentet fra databladet til UNO R4 WiFi (8 mA per pinne), databladet til IRF520 fra Vishay, databladet til IRLZ44N, byggteknisk forskrift § 11-13 og produktsidene til delene. Koden er kompilert for UNO R4 WiFi og ESP32 og kjørt i en simulering av knappen og magnetkontakten, men vi har ikke kjørt den på fysisk maskinvare. Test derfor selv etter stegene over.

Alle guider

Produkter omtalt i denne guiden

Produktene som brukes og sammenlignes i guiden, med pris og lagerstatus.