Et kort smekk, og en stålbolt har flyttet seg en centimeter. Mer gjør ikke en solenoid, men det er nok til å få en bjelle til å ringe, åpne en skuff eller låse en skapdør. Her lærer du å velge mellom holdemagnet, trekkmagnet og elektrisk lås, og du styrer alle tre med en Arduino UNO R4 WiFi, en MOSFET-modul og en liten diode som redder transistoren.
- Nivå
- Nybegynner til avansert
- Tid
- Rundt 3 timer for alle tre nivåene
- Lodding
- Nei
- Spenning
- 12 V til magnetene, 5 V til styringen
- Du lærer
- Holdekraft og slaglengde, MOSFET som bryter, friløpsdiode og tilstander med millis()
Dette trenger du på bordet
Du trenger ingen loddebolt. Alt kobles med koblingsledninger, og en liten skrutrekker til skruterminalene er det eneste verktøyet. Styringen er den samme i alle tre nivåene, og det er bare magneten som byttes. Du kan derfor fint kjøpe delene til nivå 1 først.
Arduino UNO R4 WiFi1 stk, gir styresignalet i alle nivåeneUtviklingskort Arduino Uno R4 WiFi med 12 x 8 LED-matrisePå lagerkr 599,00
MOSFET-modul med IRF520, MR-000951 stk, bryteren mellom Arduino og spolenIRF520 MOSFET Driver, DC-strøm digital kontrollerPå lagerkr 99,00
Dioder 1N4007, 10 stk1 stk som friløpsdiode, resten er reserveLikeretterdiode 1N4007, 1A/1000V, 10-pakningPå lagerkr 25,00
Strømforsyning 12 V, 2,5 A1 stk, strøm til magneteneStrømforsyning 12V 2,5A 30W med DC 5,5/2,1mm pluggPå lagerkr 239,00
Modul med DC-kontakt1 stk, fører 12 V fra pluggen over til ledningerModul med DC-kontakt 5,5 x 2,1 mm og LEDPå lagerkr 79,00
Trekkmagnet 12 V, MR-002781 stk, nivå 1Elektromagnet trekkmagnet / solenoid - 12V 0,8kgPå lagerkr 289,00
Elektrisk lås 12 V med låsebolt, MR-018261 stk, nivå 2Elektromagnetisk lås med innfellbar låsebolt, 12VPå lagerkr 299,00
Dørmagnet 12 V, MR-002971 stk med ankerplate, nivå 3Elektrisk dørmagnet, 64kg kraft, 12V / 2,7W - MagnetlåsPå lagerkr 689,00
Magnetkontakt for dør1 stk, nivå 3Magnetisk sensor for å åpne dør/vindu - reed-kontaktPå lagerkr 99,00
Summermodul, aktiv LOW1 stk, nivå 3Aktiv buzzer-modul med generator, 3,3-5,5 V, LOW-styringPå lagerkr 95,00
Koblingsbrett, 830 hull1 stk, til knappen og jordKoblingsbrett 830 hull – breadboard for loddefri prototypingPå lagerkr 99,00
Koblingsledninger, 140 stkHann-hunn til modulene, hann-hann ellersSett med 140 ferdigbøyde breadboard-ledninger, 2–125 mmPå lagerkr 99,00- Trykknapp 12 × 12 mm1 stk, alle nivåeneTact-bryter 12 x 12 mm med rød knapphette, 5 stk.På lagerkr 49,00
Andre størrelser finner du under koblingsbrett og prototyping og koblingsledninger. Du trenger ikke multimeter, men to av kontrollpunktene lenger ned bruker det.
Holdemagnet, trekkmagnet eller lås: tre typer elektromagnet
Alle tre består av en kobberspole rundt en jernkjerne. Forskjellen ligger i hva magnetfeltet får lov til å gjøre: holde noe fast, flytte et anker eller trekke inn en bolt.
| Type | Hva den gjør | Tall du velger etter | Uten strøm | Typisk bruk |
|---|---|---|---|---|
| Holdemagnet, dørmagnet | Holder en stålplate fast uten å bevege seg | Holdekraft i kg eller N | Slipper | Holde en dør, en luke eller et arbeidsstykke |
| Trekkmagnet og skyvemagnet (solenoid) | Flytter et anker 10 til 20 mm | Kraft og slaglengde | En fjær fører ankeret tilbake | Slå, skyve, utløse eller sortere |
| Elektrisk lås med låsebolt | Trekker inn en bolt | Spenning, strøm og om den er låst uten strøm | Som regel låst: bolten står ute | Skap, skuff og luke |
Velg en holdemagnet. Dørmagneten MR-00297 holder rundt 64 kg og leveres med ankerplate. Den runde holdemagneten MR-01587 festes med en M6-skrue. Til små ting er en elektromagnetmodul for 3,3 til 5 V nok.
Velg en trekkmagnet. MR-00278 har 10 mm slaglengde og 0,8 kg oppgitt trekkraft, og MR-00448 har 20 mm slaglengde og 6,5 kg. Trenger du mer enn et par centimeter bevegelse, er en lineær aktuator et bedre valg. Se guiden om lineære aktuatorer.
Velg en ferdig lås. MR-01826 går på 12 V og brukes i nivå 2. Har du 24 V fra før, finnes det en skaplås for 24 V.
Hele utvalget ligger under elektromagneter.
Hva heter solenoid på norsk?
Ordet solenoid brukes også på norsk, mest om en spole med et bevegelig anker. I butikker og datablad møter du oftere trekkmagnet, der ankeret trekkes inn, og skyvemagnet, der en stang skyves ut på motsatt side. En magnetventil er en solenoid som åpner og lukker for vann eller luft. En elektromagnet uten bevegelige deler heter holdemagnet, og en stor holdemagnet til dør kalles dørmagnet eller magnetlås.
Slik virker en solenoid
Strøm gjennom en spole lager et magnetfelt langs aksen i spolen. Feltet går mye lettere gjennom jern enn gjennom luft. Stikker et jernanker bare delvis inn i spolen, trekkes det derfor innover til luftgapet er borte. Når strømmen brytes, forsvinner feltet, og en fjær skyver ankeret ut igjen.
Test deg selv: hva skjer hvis du bytter om de to ledningene på trekkmagneten?
Ingenting. Jern trekkes mot et magnetfelt uansett hvilken vei feltet peker, så ankeret trekkes inn uansett. Trekkmagneten har da også to like, røde ledninger. Koble likevel rød til pluss og svart til minus der ledningene har ulike farger: noen låser og magneter har en diode innebygd, og da er retningen ikke likegyldig.
Les tallene: volt, ampere, kilo og millimeter
Fire tall avgjør om en magnet passer til jobben: spenning, strøm, kraft og slaglengde. Tabellen viser fem av magnetene denne guiden nevner, med tall fra produktsidene.
| Magnet | Type | Spenning | Strøm | Effekt | Kraft | Slag |
|---|---|---|---|---|---|---|
| MR-00278 | Trekkmagnet | 12 V | 1 A | 12 W | 0,8 kg | 10 mm |
| MR-00448 | Trekkmagnet | 12 V | 2 A | 24 W | 6,5 kg | 20 mm |
| MR-01826 | Lås med bolt | 12 V | 0,4 A | 4,8 W | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| MR-00297 | Dørmagnet | 12 V | 0,23 A | 2,7 W | Rundt 64 kg | Ingen |
| MR-01587 | Holdemagnet | 12 V | 0,5 A | 6 W | Rundt 55 kg | Ingen |
Elektromagnet på 12 V: hvor mye strøm trekker den?
Strømmen bestemmes av motstanden i spolen, og den står som regel oppgitt. Står bare effekten der, regner du selv: strøm er effekt delt på spenning. Dørmagneten på 2,7 W trekker 2,7 / 12 = 0,225 A, og låsen på 0,4 A bruker 12 × 0,4 = 4,8 W. Forsyningen må tåle strømmen med god margin. Strømforsyningen (adapteren) på 12 V og 2,5 A i delelisten dekker alle magnetene i tabellen, men med MR-00448 på 2 A er marginen liten. Kraftigere forsyninger finner du under strømforsyninger for 12 V.
En spole er laget for én spenning. Halv spenning gir halv strøm og bare rundt en firedel av kraften. Høyere spenning enn den er merket for, gir mer kraft, men varmen øker med kvadratet av spenningen, så en 12 V-magnet på 24 V utvikler fire ganger så mye varme.
Hva betyr kilo på en magnet?
Ett kilo kraft er det som skal til for å løfte et lodd på ett kilo, altså rundt 10 N. Holdekraften til en holdemagnet er målt rett ut fra flaten, mot en tykk, ren og plan stålplate som dekker hele magneten. Lakk, rust, en tynn plate eller en glipe på en halv millimeter tar mye av kraften, og sideveis glir platen lenge før den slipper rett ut. På en trekkmagnet gjelder tallet ett sted i slaget, og produktsidene sier ikke hvor. Velg derfor med god margin, og prøv med din egen last.
Hvor lenge tåler spolen strøm?
All effekten blir til varme i spolen. Datablad oppgir derfor ofte innkoblingsvarighet (ED, på engelsk duty cycle): hvor stor del av tiden spolen kan ha strøm. 100 % betyr at den kan stå på hele tiden. Produktsidene til trekkmagneten og låsen oppgir ikke noe slikt tall. Vi behandler dem derfor som korttidsmagneter, med strøm i en brøkdel av et sekund eller noen få sekunder og pause etterpå. Dørmagneten er beregnet for dørinstallasjoner og trekker bare 2,7 W, men produsenten ber om at huset får kvitte seg med varmen, fordi holdekraften synker når spolen blir varm.
For viderekomne: full strøm for å trekke, mindre for å holde
En trekkmagnet trenger mest kraft i starten av slaget. Når ankeret først er inne, holder det seg der med langt mindre strøm. Det kan du utnytte med PWM: gi full strøm i rundt 100 ms, og fortsett med for eksempel analogWrite(DRIVER_PIN, 128). Halv strøm gir en firedel av varmen. Slå av med analogWrite(DRIVER_PIN, 0). Prøv deg fram, og kjenn etter om ankeret holder når du drar lett i det. Mer om PWM og MOSFET finner du i guiden om PWM og DC-motorer.
Styring: MOSFET, friløpsdiode og egen 12 V-forsyning
En pinne på UNO R4 tåler høyst 8 mA, ifølge databladet fra Arduino. Trekkmagneten vil ha 1 A, altså over hundre ganger mer, og den vil ha 12 V. Pinnen kan derfor bare gi beskjed. Selve strømmen må gå gjennom en bryter som tåler den, og her er bryteren en MOSFET.
Tre ting må være på plass, uansett hvilken magnet du styrer:
- Bryteren sitter mellom spolen og jord. Den ene enden av spolen står fast på +12 V, og MOSFET-en kobler den andre enden til jord når signalet er høyt.
- Jord er felles. GND på Arduino og minus på 12 V-forsyningen må henge sammen. Uten felles jord har ikke signalet fra D9 noe å måles mot.
- En friløpsdiode står over spolen, med katoden (enden med stripe) mot +12 V.
Hvorfor dioden må med
En spole motsetter seg at strømmen endrer seg. Når MOSFET-en bryter, fortsetter spolen å presse strøm samme vei, og spenningen over transistoren stiger til strømmen finner en vei. Uten diode blir den veien et gjennomslag i transistoren: IRF520 tåler 100 V, og en spole på 12 V når lett dit. Med dioden går strømmen en runde gjennom dioden og tilbake i spolen til energien er brukt opp, og spenningen stopper rundt én volt over forsyningen.
Kjenn igjen MOSFET-modulen
Modulen har to blå skruterminaler og tre pinner. VIN og GND er inngangen for 12 V. V+ og V- er utgangen til spolen. Pinnene SIG og GND går til Arduino, og pinnen VCC bruker vi ikke. En liten LED på kortet lyser når SIG er høy.

IRF520 og 5 V: hvor går grensen?
IRF520 er ikke en logikknivå-MOSFET, og det står også på produktsiden. Databladet garanterer den lave motstanden på 0,27 Ω først ved 10 V på gate, og terskelspenningen kan ligge hvor som helst mellom 2 og 4 V. Med 5 V fra UNO R4 leder en typisk IRF520 et par ampere, men det er en typisk verdi og ingen garanti. Når kortet går på USB, ligger 5 V-nivået dessuten rundt 4,7 V. På slike moduler sitter det vanligvis en motstand på 1 kΩ fra gate til jord og en LED med egen motstand, så selve modulen trekker rundt 7 mA fra pinnen. Det er under grensen på 8 mA, men spenningen på pinnen synker litt, og da får gate enda mindre.
For låsen på 0,4 A og dørmagneten på 0,23 A er 5 V på gate som regel nok. Med trekkmagneten på 1 A er du nærmere grensen. Kontrollpunktet i nivå 1 viser om ditt eksemplar leder godt nok. Med 3,3 V fra en ESP32 er modulen ikke til å stole på. Tabellen viser alternativene:
| Driver | Styresignal | Last | Friløpsdiode | Passer til |
|---|---|---|---|---|
| MOSFET-modul med IRF520 | 5 V | Rundt 1 A med 5 V på gate | Må kobles på selv | UNO R4 og de tre nivåene her |
| IRLZ44N, løs transistor | 5 V. 3,3 V holder vanligvis | Flere ampere | Må kobles på selv | ESP32 og sterkere magneter |
| MOSFET-driver 3 til 30 V | Fra 3 V | 1,5 A kontinuerlig | Sitter på kortet | ESP32 uten løse deler. Krever en kabel med JST PH-kontakt |
| Relémodul | Se reléguiden | Langt mer enn magnetene trekker | Må kobles over magneten | Sjelden av og på. Ikke PWM |
Hvordan en liten spenning på gate kan styre en stor strøm, står i guiden om transistorer. Vil du heller bruke relé, finner du koblingen i guiden om relémodul og Arduino. Flere typer ligger under transistorer, dioder og releer.
Nivå 1: ett trykk, ett slag med trekkmagneten
Trykker du på knappen, får spolen strøm i 150 ms. Ankeret smeller inn, fjæren skyver det ut igjen, og Serial Monitor skriver en linje. 12 V går bare til MOSFET-modulen og magneten. UNO R4 får strøm fra USB og deler bare jord med 12 V-siden.
- Trekk ut USB-kabelen, og vent med å sette 12 V-forsyningen i stikkontakten til alt er koblet.
- Sett knappen over midtsporet på koblingsbrettet, med beina i kolonne 12 og 14. Koble D4 på UNO til kolonne 12 under sporet, og koble kolonne 14 over sporet til minusskinnen øverst på brettet.
- Koble GND på UNO til den samme minusskinnen. Bruk en av de to GND-pinnene ved siden av 5V.
- Koble SIG på MOSFET-modulen til D9 på UNO, og koble pinnen GND på modulen til den samme minusskinnen. La VCC stå tom.
- Koble en VCC-pinne på DC-kontaktmodulen til skruterminalen VIN, og en GND-pinne til skruterminalen GND. Bruk hann-hunn-ledninger: hunnkontakten på pinnen og hannpinnen i skruterminalen.
- Skru den ene ledningen fra trekkmagneten fast i V+ og den andre i V-.
- Bøy beina på dioden, og skru dem fast i de samme to klemmene: enden med den grå stripen i V+ og den andre i V-.
- Dra lett i hver ledning. Koble til USB-kabelen, og last opp programmet nedenfor. Sett deretter 12 V-pluggen i DC-kontakten og forsyningen i stikkontakten.
Installer «Arduino UNO R4 Boards» i Boards Manager, velg «Arduino UNO R4 WiFi» og riktig port, og last opp programmet:
// Nivå 1: ett trykk på knappen gir ett slag med trekkmagneten
#if defined(ESP32)
const int DRIVER_PIN = 26; // til styreinngangen på MOSFET-driveren
const int BUTTON_PIN = 27;
#else
const int DRIVER_PIN = 9; // til SIG på MOSFET-modulen
const int BUTTON_PIN = 4;
#endif
const unsigned long PULSE_MS = 150; // så lenge får spolen strøm
const unsigned long REST_MS = 850; // pause før neste slag
void setup() {
pinMode(DRIVER_PIN, OUTPUT);
digitalWrite(DRIVER_PIN, LOW); // LOW = ingen strøm i spolen
pinMode(BUTTON_PIN, INPUT_PULLUP); // sluppet = HIGH, trykket = LOW
Serial.begin(115200);
}
void loop() {
if (digitalRead(BUTTON_PIN) == LOW) {
digitalWrite(DRIVER_PIN, HIGH); // strøm på: ankeret trekkes inn
delay(PULSE_MS);
digitalWrite(DRIVER_PIN, LOW); // strøm av: fjæren skyver ankeret ut
Serial.println("Slag!");
delay(REST_MS);
}
}
Legg merke til tre ting i koden:
PULSE_MSer 150. Det er som regel mer enn nok til et helt slag, og du kan prøve deg nedover.REST_MSer 850. Holder du knappen inne, kommer det ett slag i sekundet, og spolen har strøm bare 15 % av tiden. Slik blir den ikke varm.- Linjene med
#if defined(ESP32)velger pinner etter kortet. På UNO R4 gjelder D9 og D4.
Åpne Serial Monitor på 115200 baud. Hvert smekk skal gi én linje:
Slag! Slag! Slag!
Nivå 2: elektronisk skaplås som står åpen i tre sekunder
Låsen er en trekkmagnet i et metallhus. Uten strøm står bolten ute, og skapet er låst. Med 12 V trekkes bolten inn. Bolten er skrå på den ene siden, så døren eller skuffen kan smekkes igjen selv om låsen er uten strøm.
Ett trykk skal holde låsen åpen i tre sekunder, og deretter skal spolen hvile like lenge. Det klarer ikke delay() på en ryddig måte, så programmet holder styr på hvilken tilstand låsen er i, og ser på klokken med millis().
- Trekk ut 12 V-pluggen og USB-kabelen.
- Skru løs de to ledningene til trekkmagneten. La dioden sitte i klemmene.
- Sett en hann-hann-ledning i hvert hull i den hvite kontakten på låsen. Skru ledningen fra den røde lederen fast i V+ og ledningen fra den svarte i V-.
- Knappen, D9, D4 og 12 V-koblingen blir stående som i nivå 1.
- Koble til USB-kabelen, og last opp programmet nedenfor. Sett i 12 V-pluggen til slutt.
// Nivå 2: tidsstyrt skaplås. Ett trykk åpner låsen i 3 sekunder.
#if defined(ESP32)
const int DRIVER_PIN = 26; // til styreinngangen på MOSFET-driveren
const int BUTTON_PIN = 27;
const int STATUS_LED = 2; // innebygd LED på de fleste ESP32-kort
#else
const int DRIVER_PIN = 9; // til SIG på MOSFET-modulen
const int BUTTON_PIN = 4;
const int STATUS_LED = LED_BUILTIN;
#endif
const unsigned long OPEN_MS = 3000; // så lenge står låsen åpen
const unsigned long REST_MS = 3000; // så lenge hviler spolen etterpå
const unsigned long DEBOUNCE_MS = 30; // prellfilter: knappen må være stabil så lenge
enum LockState { ST_LOCKED, ST_OPEN, ST_REST };
LockState state = ST_LOCKED;
unsigned long stateSince = 0; // når vi gikk inn i tilstanden
unsigned long openCount = 0;
int lastReading = HIGH; // siste råverdi fra knappen
int stableState = HIGH; // siste verdi som har holdt seg stabil
unsigned long changedAt = 0; // når råverdien sist endret seg
// Gir true én gang for hvert trykk, uansett hvor lenge knappen holdes inne.
bool buttonPressed() {
int reading = digitalRead(BUTTON_PIN);
if (reading != lastReading) {
lastReading = reading;
changedAt = millis();
}
if (millis() - changedAt > DEBOUNCE_MS && reading != stableState) {
stableState = reading;
return stableState == LOW;
}
return false;
}
void setLock(bool open) {
digitalWrite(DRIVER_PIN, open ? HIGH : LOW); // HIGH = strøm = bolten trekkes inn
digitalWrite(STATUS_LED, open ? HIGH : LOW);
}
void enter(LockState next) {
state = next;
stateSince = millis();
}
void setup() {
pinMode(DRIVER_PIN, OUTPUT);
pinMode(STATUS_LED, OUTPUT);
setLock(false); // start alltid låst
pinMode(BUTTON_PIN, INPUT_PULLUP); // sluppet = HIGH, trykket = LOW
Serial.begin(115200);
Serial.println("Låst. Trykk på knappen for å åpne.");
}
void loop() {
bool pressed = buttonPressed();
unsigned long elapsed = millis() - stateSince;
switch (state) {
case ST_LOCKED:
if (pressed) {
setLock(true);
openCount++;
Serial.print("Åpen i ");
Serial.print(OPEN_MS / 1000);
Serial.print(" s. Åpning nummer ");
Serial.println(openCount);
enter(ST_OPEN);
}
break;
case ST_OPEN:
if (elapsed >= OPEN_MS) {
setLock(false);
Serial.println("Låst igjen. Spolen hviler.");
enter(ST_REST);
}
break;
case ST_REST:
if (pressed) {
Serial.println("Vent litt, spolen hviler.");
}
if (elapsed >= REST_MS) {
Serial.println("Klar.");
enter(ST_LOCKED);
}
break;
}
}
Dette gjør de viktigste delene:
enum LockStategir de tre tilstandene navn: låst, åpen og hvile.switchiloop()gjør bare det som hører til tilstanden låsen er i.buttonPressed()svarertrueén gang per trykk. Holder noen knappen inne, åpner låsen likevel bare én gang.ST_RESTer pausen som holder spolen kald. Et trykk i pausen gir bare en melding.STATUS_LEDer den innebygde LED-en, merket L på UNO R4. Den lyser så lenge låsen har strøm.
Åpne Serial Monitor på 115200 baud. Mangler den første linjen, trykker du på RESET-knappen på UNO R4.
Låst. Trykk på knappen for å åpne. Åpen i 3 s. Åpning nummer 1 Låst igjen. Spolen hviler. Vent litt, spolen hviler. Klar. Åpen i 3 s. Åpning nummer 2 Låst igjen. Spolen hviler. Klar.

Knappen står her bare i stedet for det som skal få lov til å åpne. Vil du åpne med et kort eller en brikke, bytter du ut knappen med en RFID-leser. Programmet og låsen blir de samme.
Nivå 3: elektrisk magnetlås med dørsensor og alarm
En magnetlås virker motsatt av skaplåsen. Den holder bare så lenge den har strøm, og den slipper når strømmen blir borte. Det kalles strømløst ulåst. Magneten skrus på karmen, ankerplaten på døren, og når de to ligger flatt mot hverandre, skal det rundt 64 kg til for å dra dem fra hverandre.
Programmet har fire tilstander. Magnetkontakten (dørsensoren) forteller om døren er lukket, knappen er åpneknappen, og summeren varsler når noe er galt:
- Trekk ut 12 V-pluggen og USB-kabelen, og koble fra låsen. La dioden sitte.
- Skru den røde ledningen fra dørmagneten fast i V+ og den svarte i V-.
- Ta av lokket på den delen av magnetkontakten som har skruer. Skru en ledning fast under hver av de to skruene, merket NC og COM. Koble den ene til D5 på UNO og den andre til GND ved siden av pinne 13. Har du multimeter, sjekker du kontakten før du kobler den til UNO: på det laveste motstandsområdet skal det vise nesten 0 Ω mellom skruene når delene ligger inntil hverandre, og 1 eller OL når de er fra hverandre.
- Koble 5V på UNO til plusskinnen øverst på koblingsbrettet.
- Koble VCC på summermodulen til plusskinnen, GND til minusskinnen og I/O til D6 på UNO.
- Knappen på D4, SIG på D9 og 12 V-koblingen blir stående som før.
- Legg delene av magnetkontakten inntil hverandre. Koble til USB-kabelen, last opp programmet nedenfor, og sett i 12 V-pluggen til slutt.
// Nivå 3: magnetlås med dørsensor, åpneknapp og alarm for åpen dør
#if defined(ESP32)
const int DRIVER_PIN = 26; // til styreinngangen på MOSFET-driveren
const int BUTTON_PIN = 27;
const int DOOR_PIN = 33; // magnetkontakten på døren
const int BUZZER_PIN = 25; // til I/O på summermodulen
#else
const int DRIVER_PIN = 9; // til SIG på MOSFET-modulen
const int BUTTON_PIN = 4;
const int DOOR_PIN = 5; // magnetkontakten på døren
const int BUZZER_PIN = 6; // til I/O på summermodulen
#endif
// Summermodulen er aktiv LOW: LOW gir lyd, HIGH gir stillhet.
const int BUZZER_ON = LOW;
const int BUZZER_OFF = HIGH;
const unsigned long UNLOCK_MS = 5000; // tid til å åpne døren etter et trykk
const unsigned long RELOCK_MS = 1000; // døren må ha vært lukket så lenge før magneten slås på
const unsigned long OPEN_WARN_MS = 20000; // åpen dør lenger enn dette gir alarm
const unsigned long DEBOUNCE_MS = 30;
// En inngang med prellfilter. LOW betyr trykket knapp eller lukket dør.
struct Input {
int pin;
int stable;
int last;
unsigned long changedAt;
Input(int p) : pin(p), stable(HIGH), last(HIGH), changedAt(0) {}
// Gir true i det øyeblikket nivået har endret seg og holdt seg stabil.
bool update() {
int reading = digitalRead(pin);
if (reading != last) {
last = reading;
changedAt = millis();
}
if (millis() - changedAt > DEBOUNCE_MS && reading != stable) {
stable = reading;
return true;
}
return false;
}
};
Input button(BUTTON_PIN);
Input door(DOOR_PIN);
enum DoorState { ST_LOCKED, ST_UNLOCKED, ST_DOOR_OPEN, ST_ALARM };
DoorState state = ST_DOOR_OPEN; // start ulåst, og lås først når døren er lukket
unsigned long stateSince = 0;
void setMagnet(bool on) {
digitalWrite(DRIVER_PIN, on ? HIGH : LOW); // HIGH = strøm = magneten holder
}
void enter(DoorState next) {
state = next;
stateSince = millis();
}
void setup() {
pinMode(DRIVER_PIN, OUTPUT);
pinMode(BUZZER_PIN, OUTPUT);
setMagnet(false);
digitalWrite(BUZZER_PIN, BUZZER_OFF);
pinMode(BUTTON_PIN, INPUT_PULLUP); // sluppet = HIGH, trykket = LOW
pinMode(DOOR_PIN, INPUT_PULLUP); // åpen dør = HIGH, lukket dør = LOW
Serial.begin(115200);
Serial.println("Magnetlåsen starter ulåst. Lukk døren for å låse.");
}
void loop() {
bool pressed = button.update() && button.stable == LOW;
door.update();
bool closed = door.stable == LOW;
unsigned long now = millis();
unsigned long elapsed = now - stateSince;
switch (state) {
case ST_LOCKED:
if (pressed) {
setMagnet(false);
Serial.print("Knapp: ulåst i ");
Serial.print(UNLOCK_MS / 1000);
Serial.println(" s.");
enter(ST_UNLOCKED);
} else if (!closed) {
setMagnet(false);
Serial.println("Døren ble åpnet uten knapp!");
enter(ST_ALARM);
}
break;
case ST_UNLOCKED:
if (!closed) {
Serial.println("Døren er åpen.");
enter(ST_DOOR_OPEN);
} else if (elapsed >= UNLOCK_MS) {
setMagnet(true);
Serial.println("Ingen åpnet. Magneten holder igjen.");
enter(ST_LOCKED);
}
break;
case ST_DOOR_OPEN:
case ST_ALARM:
if (closed && now - door.changedAt >= RELOCK_MS) {
digitalWrite(BUZZER_PIN, BUZZER_OFF);
setMagnet(true);
Serial.println("Døren er lukket. Magneten holder.");
enter(ST_LOCKED);
} else if (state == ST_DOOR_OPEN && !closed && elapsed >= OPEN_WARN_MS) {
Serial.print("Døren har stått åpen i ");
Serial.print(OPEN_WARN_MS / 1000);
Serial.println(" s!");
enter(ST_ALARM);
}
if (state == ST_ALARM) {
digitalWrite(BUZZER_PIN, (now / 250) % 2 ? BUZZER_ON : BUZZER_OFF); // pip, pause, pip
}
break;
}
}
Dette gjør de viktigste delene:
struct Inputsamler prellfilteret fra nivå 2 på ett sted, slik at knappen og magnetkontakten får hvert sitt uten at koden skrives to ganger.state = ST_DOOR_OPENgjør at låsen starter ulåst. Magneten slås først på når døren har vært lukket i ett sekund. Da slår ikke magneten til mens døren ennå er i ferd med å lukkes.ST_LOCKEDsjekker knappen først. Åpner døren seg uten at noen har trykket, har enten noen dratt den opp, eller så er 12 V borte. Da går alarmen med en gang.BUZZER_ONerLOW, fordi summermodulen er aktiv LOW. Uttrykket(now / 250) % 2bytter mellom lyd og stillhet fire ganger i sekundet.
Test på bordet før du monterer noe. Hold ankerplaten mot magneten og de to delene av magnetkontakten mot hverandre, og følg med i Serial Monitor. Mangler den første linjen, trykker du på RESET-knappen:
Magnetlåsen starter ulåst. Lukk døren for å låse. Døren er lukket. Magneten holder. Knapp: ulåst i 5 s. Ingen åpnet. Magneten holder igjen. Knapp: ulåst i 5 s. Døren er åpen. Døren er lukket. Magneten holder. Knapp: ulåst i 5 s. Døren er åpen. Døren har stått åpen i 20 s! Døren er lukket. Magneten holder. Døren ble åpnet uten knapp!
| Du gjør | Magneten | Summeren | Melding |
|---|---|---|---|
| Holder delene av magnetkontakten mot hverandre | Slås på etter 1 s | Stille | Døren er lukket. Magneten holder. |
| Trykker på knappen og venter | Av i 5 s, så på igjen | Stille | Ingen åpnet. Magneten holder igjen. |
| Trykker og tar delene fra hverandre | Av | Stille de første 20 s | Døren er åpen. |
| Lar delene ligge fra hverandre | Av | Piper | Døren har stått åpen i 20 s! |
| Tar delene fra hverandre uten å trykke | Slås av | Piper med en gang | Døren ble åpnet uten knapp! |
Med ESP32: 3,3 V krever en annen transistor
Programmene er de samme på ESP32. Linjene med #if defined(ESP32) bytter selv til pinnene i tabellen, så du laster opp den samme koden med et ESP32-utviklingskort valgt i Arduino IDE.
| Signal | UNO R4 WiFi | ESP32 |
|---|---|---|
| Styresignal til driveren | D9 | GPIO26 |
| Knapp | D4 | GPIO27 |
| Magnetkontakt | D5 | GPIO33 |
| Summer | D6 | GPIO25 |
| Status-LED i nivå 2 | Innebygd, merket L | GPIO2, innebygd på de fleste kort |
Det som ikke kan flyttes rett over, er driveren. ESP32 gir 3,3 V på pinnene, og det er for lite for IRF520-modulen. Bruk en logikknivå-MOSFET i stedet. IRLZ44N har en terskelspenning mellom 1 og 2 V, og databladet oppgir motstanden helt ned til 4 V på gate. Med 3,3 V fra pinnen og motstandene på 1 kΩ og 10 kΩ blir det rundt 3 V på gate. Det er utenfor det databladet lover, men for strømmer rundt 1 A holder det vanligvis. Mål slik som i nivå 1.
- Motstanden på 10 kΩ holder transistoren avslått mens ESP32 starter og pinnen ennå ikke er en utgang.
- GND på ESP32, source på transistoren og minus på 12 V-forsyningen kobles sammen. 12 V skal aldri inn på en pinne på ESP32.
- Summermodulen får VCC fra 3V3 på ESP32, ikke fra 5 V. Da slår et høyt nivå på 3,3 V den helt av.
- Friløpsdioden står over spolen akkurat som før, med stripen mot +12 V.
Motstandene finner du i et motstandssett. Vil du slippe løse deler, har MOSFET-driveren for 3 til 30 V både transistor og friløpsdiode på kortet. Er ESP32 nytt for deg, begynner du med ESP32 for nybegynnere.
Lås og sikkerhet: dette må du vite før du monterer
- Bestem hva som skal skje uten strøm. Skaplåsen er strømløst låst, og magnetlåsen er strømløst ulåst. Velg den som gir minst skade når forsyningen ryker eller programmet stopper.
- Aldri på noe et barn kan krype inn i. Skaplåsen låser av seg selv når døren smekkes igjen, uten strøm og uten at programmet gjør noe, og innenfra kan den ikke åpnes. Monter den aldri på en kiste, et skap eller en boks som et barn eller et dyr kan komme seg inn i.
- Pass fingrene. Hold fingrene unna ankeret og ankerplaten når magneten får strøm.
- Dette er ikke innbruddssikring. 64 kg høres mye ut, men et brekkjern gir mange ganger så mye, og en magnetlås slipper når noen trekker ut pluggen.
- Overoppheting er den vanligste feilen. En spole som står med strøm lenger enn den er laget for, blir varm nok til å skade seg selv og det den er skrudd fast i. Behold pausene i programmet.
- Bare 12 V. Elektromagneter for 230 V finnes, men de hører hjemme i ferdige, godkjente produkter. Fast installasjon skal utføres av en registrert elvirksomhet.
- Tynne ledninger er bare til korte forsøk. Koblingsledninger tåler pulsene i disse nivåene. Skal en magnet på 1 A eller mer stå på lenge, bruker du tykkere ledning og skruterminaler hele veien.
Typiske feil, og hva som er riktig
Magneten reagerer ikke, og LED-en på modulen er mørk
Signalet kommer ikke fram. Sjekk at SIG går til D9, at pinnen GND på modulen går til minusskinnen, at programmet er lastet opp, og at knappen sitter over midtsporet med ledningene på to bein på diagonalen.
LED-en på modulen lyser, men magneten er død
12 V mangler på lastsiden. Se om LED-en på DC-kontaktmodulen lyser, mål 12 V mellom VIN og GND, og sjekk at ledningene sitter fast i V+ og V-. Blir transistoren eller dioden varm, står dioden feil vei: se neste punkt.
Magneten er død, transistoren eller dioden blir varm, eller 12 V-forsyningen kobler ut
Dioden står feil vei. Når transistoren leder, går strømmen gjennom dioden i stedet for gjennom spolen. Spolen får bare rundt 1 V, og både transistoren og dioden blir varme. Med IRLZ44N kobler forsyningen ofte ut ved hvert trykk. Trekk ut 12 V med en gang, og snu dioden slik at stripen sitter i V+. Bytt dioden hvis den har blitt varm, og sjekk transistoren med kontrollpunktet i nivå 1.
Magneten er svak, og transistoren blir varm
Transistoren leder ikke godt nok. Mål som i kontrollpunktet i nivå 1. Viser multimeteret mer enn 3 V mellom V- og GND, bytter du til IRLZ44N eller relé.
Arduinoen starter på nytt når magneten slås av
Friløpsdioden mangler eller har dårlig kontakt, eller jord er ikke felles. Sjekk at dioden sitter i begge klemmene, og at pinnen GND på modulen går til GND på UNO.
Summeren piper hele tiden
Modulen er aktiv LOW. Sjekk at I/O går til D6, og at VCC har samme spenning som pinnene på kortet: 5 V på UNO R4 og 3,3 V på ESP32.
Vanlige spørsmål
Hva er en elektromagnet?
En elektromagnet er en spole av kobbertråd, som regel rundt en kjerne av jern, som bare er magnetisk mens det går strøm i den. Slår du av strømmen, forsvinner feltet. Det er det som skiller den fra en permanentmagnet, og det er grunnen til at den kan styres fra et program.
Kan jeg koble en elektromagnet rett på Arduino?
Nei. En pinne på UNO R4 tåler 8 mA, og magnetene her trekker fra 225 mA til 2 A ved 12 V. Du trenger en MOSFET eller et relé mellom pinnen og spolen, en egen forsyning og en friløpsdiode. Unntaket er ferdige moduler som elektromagnetmodulen for 3,3 til 5 V, der driveren sitter på kortet.
Kan jeg bruke en 12 V-elektromagnet på 24 V?
Nei. Dobbel spenning gir dobbel strøm og fire ganger så mye varme, og spolen brenner fort opp. Velg en magnet som er laget for spenningen du har. Har du 24 V og vil bruke en 12 V-magnet, trenger du en step-down-omformer. Den er forklart i guiden om step-down og step-up.
Finnes det elektromagneter for 230 V?
Ja, i industrien og i ferdige produkter som dørholdere og ventiler. De er ikke noe for koblingsbrett og løse ledninger. Alt i denne guiden går på 12 V fra en ferdig 12 V-forsyning.
Kan jeg bruke relé i stedet for MOSFET?
Ja, når magneten bare skal slås av og på en gang iblant. Reléet klikker, slites litt for hver kobling og kan ikke brukes til PWM, og magneten trenger fortsatt en friløpsdiode som skåner kontaktene. Koblingen står i guiden om relémodul og Arduino.
Hvorfor blir elektromagneten varm?
All effekten spolen trekker, blir til varme. En trekkmagnet på 12 W er som en liten loddebolt som står på hele tiden. Korte pulser, pauser og lavere holdestrøm med PWM holder temperaturen nede.
Hvor går du videre?
Nå kan du la et program flytte, holde og låse. Neste steg kan være å bytte ut knappen med en sensor eller en bryter fra guiden om brytere og trykknapper, å lære mer om koden i Arduino-guiden for nybegynnere eller å regulere fart og kraft med MOSFET og PWM.
Fakta her er hentet fra databladet til UNO R4 WiFi (8 mA per pinne), databladet til IRF520 fra Vishay, databladet til IRLZ44N, byggteknisk forskrift § 11-13 og produktsidene til delene. Koden er kompilert for UNO R4 WiFi og ESP32 og kjørt i en simulering av knappen og magnetkontakten, men vi har ikke kjørt den på fysisk maskinvare. Test derfor selv etter stegene over.




