Med et radiosett for 433 MHz og Arduino sender du data gjennom luften uten WiFi, ruter eller mobilnett. I denne guiden bygger du en trådløs forbindelse fra bunnen av med to Arduino UNO R4 WiFi. Først sender du en tekst fra det ene kortet til det andre. Så får mottakeren LCD-skjerm og antenne, og du måler hvor langt signalet rekker. Til slutt bygger du to like stasjoner som sender korte meldinger begge veier og får kvittering når meldingen er kommet fram.
- Nivå
- Litt øvet. Du bør ha lastet opp et program til en Arduino før.
- Tid
- Omtrent 1 time for nivå 1, en ettermiddag for alle tre nivåene
- Lodding
- Ikke i nivå 1. I nivå 2 lodder du antenner og adapteren på LCD-skjermen.
- Du lærer
- Radiobølger, ASK-modulasjon, antennelengde, kontrollsum, kvittering og reglene for lisensfri radio
Dette trenger du
Radiosett for 433 MHzEtt sett i nivå 1 og 2, to sett i nivå 3. Hvert sett har én sender og én mottaker.433MHz radiosett med sender og mottaker for 5VPå lagerkr 119,00
Arduino UNO R4 WiFi2 stk, ett til hver ende av forbindelsenUtviklingskort Arduino Uno R4 WiFi med 12 x 8 LED-matrisePå lagerkr 599,00
Loddefritt koblingsbrett med 400 hull og 2,54mm rasterPå lagerkr 75,00
Koblingsledninger, 140 stkEtt sett holder. Du bruker hann-hann til koblingsbrettet og hann-hunn til LCD-skjermen.Sett med 140 ferdigbøyde breadboard-ledninger, 2–125 mmPå lagerkr 99,00
LCD 16x2 med blått baklysÉn skjerm i nivå 2, to i nivå 3LCD-skjerm 2x16 tegn med blått bakgrunnslys, HD44780-kompatibelPå lagerkr 99,00
I2C-adapter til LCDÉn til hver LCD-skjerm. Loddes på baksiden av skjermen.I2C-adapter til HD44780 LCD-display med kontrastjusteringPå lagerkr 139,00
Trykknapper, 5 stkNivå 3. Du bruker fire, to på hver stasjon.Monostabil trykknapp 12 x 12 mm med svart hette, 5 stk.På lagerkr 55,00
I tillegg trenger du to USB-C-kabler som kan overføre data, og en datamaskin med Arduino IDE. Det går fint med én datamaskin. Kortet som ikke er koblet til datamaskinen, kan få strøm fra en USB-lader eller en powerbank. Til antennene trenger du loddebolt og én ledningsbit på 17,3 cm til hver modul: to i nivå 2 og fire i nivå 3.
Slik virker radio på 433 MHz
En radiosender lager en bærebølge, en jevn svingning med en bestemt frekvens. Her er frekvensen 433,92 MHz, altså nesten 434 millioner svingninger i sekundet. Bærebølgen alene forteller ingenting. For å sende data må senderen endre bølgen i takt med bitene, og det kalles modulasjon.
Radiosettet bruker den enkleste modulasjonen som finnes, ASK (amplitudeskiftnøkling). Når datapinnen er høy, er senderen på. Når datapinnen er lav, er senderen stille. Det er egentlig morse for datamaskiner: på og av i et bestemt mønster.
Mottakeren lytter på den samme frekvensen og gjør bølgene om til høy og lav spenning på datapinnen sin. Det høres enkelt ut, men det er tre problemer. Mottakeren skrur opp følsomheten når det er stille, og da kommer det tilfeldig støy ut av datapinnen. Andre sendere på 433 MHz, som fjernkontroller og trådløse termometre, kan snakke samtidig. Og en enkelt bit kan bli feil på veien.
Derfor sender vi ikke rå biter. Biblioteket RadioHead sender først en innledning (preambel), slik at mottakeren rekker å stille seg inn. Så kommer et startmerke, lengden, selve teksten og til slutt en kontrollsum. Mottakeren regner ut kontrollsummen på nytt. Stemmer den ikke, blir meldingen kastet. Du får derfor enten riktig tekst eller ingenting.
Bli kjent med modulene
Radiosettet består av to kretskort. Det lille, kvadratiske kortet med en rund metallboks er senderen. Det lange kortet med en grønn justeringsskrue er mottakeren.
- Senderen har tre pinner: DATA, VCC og GND. Teksten ved DATA-pinnen er trykt speilvendt på kortet, så det ser ut som om det står ATAD.
- Mottakeren har fire pinner: VCC, DATA, DATA og GND. De to pinnene i midten gir det samme signalet, og du bruker bare én av dem. Navnene står på baksiden av kortet.
- ANT er et eget loddehull til antenne på hvert kort. I nivå 1 klarer du deg uten.
Hva er lov? Lisensfri radio har grenser
Du trenger ingen lisens for å sende på 433 MHz i Norge, men det gjelder regler for båndet. De står i fribruksforskriften, og de gjelder alle som sender, også i skoleprosjekter.
- Frekvens: 433,05 til 434,79 MHz. Radiosettet sender på 433,92 MHz, midt i båndet.
- Effekt: høyst 10 mW utstrålt effekt. Senderen er oppgitt til 10 mW ved 5 V. Høyere spenning gir høyere effekt, så bruk bare 5 V.
- Sendetid: høyst 10 prosent, regnet over en time. Senderen kan altså ikke stå på hele tiden.
- Ingen beskyttelse: Du må tåle forstyrrelser fra andre, og selv må du ikke forstyrre noen. Virker ikke garasjeporten til naboen mens du tester, stanser du sendingen.
Programmene i guiden holder seg godt innenfor grensene. Meldingen «Hei nr 12» tar omtrent 0,12 sekunder å sende med 2000 bit per sekund. Når den sendes hvert tredje sekund, blir sendetiden 4 prosent. Sender du oftere eller lengre meldinger, må du regne på nytt.
Et radiosett som dette sender data, ikke tale. Vil du ha walkie-talkie med lyd, er ferdige PMR446-radioer det lovlige og enkle valget.
Gjør klar Arduino IDE
- Installer kortpakken. Åpne
Tools > Board > Boards Manager, søk etterUNO R4og installer Arduino UNO R4 Boards. - Installer RadioHead. Åpne
Tools > Manage Libraries, søk etterRadioHeadog trykk Install. - Installer hd44780. Dette biblioteket styrer LCD-skjermen fra nivå 2. Søk etter
hd44780i samme vindu, og velg biblioteket av Bill Perry. - Velg kort og port. Koble til kortet, velg
Tools > Board > Arduino UNO R4 Boards > Arduino UNO R4 WiFiog porten underTools > Port.
Alle programmene i guiden er kompilert for UNO R4 WiFi med versjonene i tabellen.
| Pakke | Kompilert med | Merknad |
|---|---|---|
| Arduino UNO R4 Boards | 1.6.0 | Kortpakken for UNO R4 WiFi og Minima |
| RadioHead | 1.143.1 og 1.147 | 1.143.1 er versjonen i Library Manager. 1.147 kan lastes ned som ZIP fra utvikleren. |
| hd44780 | 1.3.2 | Bare nødvendig fra nivå 2 |
Nivå 1: send en tekst fra kort til kort
I nivå 1 er det ene kortet bare sender og det andre bare mottaker. Du ser resultatet i Serial Monitor på datamaskinen.
Koble senderen
- Trekk ut USB-kabelen før du kobler.
- Legg koblingsbrettet som på tegningen, med rad j lengst unna deg og kolonne 1 til venstre.
- Sett senderen i rad f, med pinnene i kolonne 3, 4 og 5 og komponentsiden mot midtsporet. DATA står da i kolonne 3, VCC i kolonne 4 og GND i kolonne 5. Sjekk mot navnene på kortet.
- Koble 5V på Arduino til plusskinnen og GND til minusskinnen. Bruk skinneparet øverst, ved rad j. De to skinneparene på brettet henger ikke sammen. Se etter fargen og tegnet på skinnen, for på andre koblingsbrett kan pluss og minus ligge omvendt.
- Koble VCC på senderen til plusskinnen med en ledning fra rad j i kolonne 4. Koble GND til minusskinnen fra rad j i kolonne 5.
- Koble DATA på senderen til D12 på Arduino med en ledning fra rad g i kolonne 3.
Koble mottakeren
- Bruk det andre kortet og det andre koblingsbrettet. USB-kabelen skal være ute. Legg brettet på samme måte, med rad j lengst unna deg og kolonne 1 til venstre.
- Sett mottakeren i rad f, med pinnene i kolonne 19, 20, 21 og 22 og komponentsiden mot midtsporet. VCC står da i kolonne 19 og GND i kolonne 22. Navnene står på baksiden av kortet, så sjekk før du går videre.
- Koble 5V på Arduino til plusskinnen og GND til minusskinnen. Bruk skinneparet øverst, ved rad j.
- Koble VCC på mottakeren til plusskinnen fra rad j i kolonne 19, og GND til minusskinnen fra rad j i kolonne 22.
- Koble DATA på mottakeren til D11 på Arduino med en ledning fra rad h i kolonne 20.
Last opp programmene
Last opp det første programmet til kortet med senderen.
// 433 MHz, nivå 1, sender: sender en kort tekst med et løpenummer hvert tredje sekund.
#include <RH_ASK.h>
#include <SPI.h> // brukes ikke her, men uten dette biblioteket lar ikke RadioHead seg kompilere
const uint16_t FART = 2000; // bit per sekund, lik på sender og mottaker
const uint8_t MOTTAK_PINNE = 11;
const uint8_t SENDE_PINNE = 12;
const uint8_t PTT_PINNE = 10; // styres av biblioteket, la den stå ledig
RH_ASK radio(FART, MOTTAK_PINNE, SENDE_PINNE, PTT_PINNE);
uint16_t nummer = 0;
void setup() {
Serial.begin(115200);
if (!radio.init()) Serial.println("Radioen startet ikke");
}
void loop() {
char tekst[20];
snprintf(tekst, sizeof(tekst), "Hei nr %u", nummer);
radio.send((uint8_t *)tekst, strlen(tekst));
radio.waitPacketSent();
Serial.print("Sendt: ");
Serial.println(tekst);
nummer++;
delay(3000);
}
Last opp det andre programmet til kortet med mottakeren. La dette kortet stå koblet til datamaskinen, og åpne Tools > Serial Monitor med 115200 baud. Gi senderkortet strøm fra en lader, en powerbank eller en annen USB-port.
// 433 MHz, nivå 1, mottaker: skriver alt som kommer inn, til Serial Monitor.
#include <RH_ASK.h>
#include <SPI.h> // brukes ikke her, men uten dette biblioteket lar ikke RadioHead seg kompilere
const uint16_t FART = 2000; // bit per sekund, lik på sender og mottaker
const uint8_t MOTTAK_PINNE = 11;
const uint8_t SENDE_PINNE = 12;
const uint8_t PTT_PINNE = 10; // styres av biblioteket, la den stå ledig
RH_ASK radio(FART, MOTTAK_PINNE, SENDE_PINNE, PTT_PINNE);
void setup() {
Serial.begin(115200);
if (!radio.init()) Serial.println("Radioen startet ikke");
Serial.println("Lytter på 433 MHz");
}
void loop() {
uint8_t tekst[RH_ASK_MAX_MESSAGE_LEN + 1];
uint8_t lengde = RH_ASK_MAX_MESSAGE_LEN;
if (radio.recv(tekst, &lengde)) { // sann bare når en hel melding med riktig kontrollsum er mottatt
tekst[lengde] = 0;
Serial.print("Mottatt: ");
Serial.println((char *)tekst);
}
}
Legg de to koblingsbrettene 20 til 50 cm fra hverandre. Etter noen sekunder skal Serial Monitor se slik ut:
Lytter på 433 MHz Mottatt: Hei nr 4 Mottatt: Hei nr 5 Mottatt: Hei nr 6
Slik virker koden
Linjen RH_ASK radio(FART, MOTTAK_PINNE, SENDE_PINNE, PTT_PINNE); setter opp radioen. Farten er 2000 bit per sekund og må være lik i begge ender. D11 er mottak, og D12 er sending. Den siste pinnen, D10, brukes av biblioteket til å slå på større sendere. Den trenger du ikke her, men la D10 stå ledig.
På senderen legger radio.send() meldingen i kø, og radio.waitPacketSent() venter til hele meldingen er sendt. På mottakeren gir radio.recv() svaret sann (true) bare når en hel melding med riktig kontrollsum har kommet inn. En melding kan være opptil 60 tegn.
RadioHead bruker en av de innebygde tidtakerne (timerne) i mikrokontrolleren til å lage biter med nøyaktig lengde. Funksjonen tone() og LED-matrisen på UNO R4 WiFi bruker også slike tidtakere, så hold dem utenfor disse programmene.
Nivå 2: LCD-skjerm, antenne og rekkevidde
Nå skal mottakeren klare seg uten datamaskin. Den får en LCD-skjerm som viser den siste meldingen og teller hvor mange meldinger som har gått tapt. Med antenne på begge modulene kan du bære mottakeren ut og måle rekkevidden.
Lag antennene
Uten antenne rekker signalet ofte bare noen få meter. Den enkleste antennen er en rett ledning som er en kvart bølgelengde lang. Bølgelengden er lysfarten delt på frekvensen: 300 000 km/s delt på 433,92 MHz gir 69 cm. En firedel av det er 17,3 cm.
- Klipp to ledningsbiter på 17,3 cm pluss noen millimeter som du avisolerer. De 17,3 centimeterne regnes fra der ledningen går inn i kortet.
- Stikk den avisolerte enden gjennom hullet merket ANT på senderen, og lodd den fast.
- Gjør det samme på mottakeren. Der ligger antennehullet i hjørnet ved den lille spolen.
- Rett ut ledningene. La begge antennene peke samme vei, helst rett opp.

Har du ikke loddet før, forklarer guiden om loddebolt og varmluft utstyr og teknikk.
Koble til LCD-skjermen
I2C-adapteren må loddes på baksiden av LCD-skjermen før du kan bruke den. Guiden om LCD 16x2 med Arduino viser loddingen steg for steg og hvordan du stiller kontrasten. Kom tilbake hit når skjermen viser tekst.
- Trekk ut USB-kabelen fra mottakerkortet.
- Koble GND på adapteren til minusskinnen og VCC til plusskinnen.
- Koble SDA på adapteren til SDA på Arduino, og SCL til SCL. På Arduino sitter de to pinnene lengst til venstre i den øverste pinneraden.
- La mottakeren stå som i nivå 1.
Senderen bruker det samme programmet som i nivå 1. Last opp programmet under til mottakerkortet.
Hele programmet for mottaker med LCD
// 433 MHz, nivå 2, mottaker med LCD: viser meldingen og teller hvor mange som gikk tapt.
#include <RH_ASK.h>
#include <SPI.h> // brukes ikke her, men uten dette biblioteket lar ikke RadioHead seg kompilere
#include <Wire.h>
#include <hd44780.h>
#include <hd44780ioClass/hd44780_I2Cexp.h>
const uint16_t FART = 2000; // bit per sekund, lik på sender og mottaker
const uint8_t MOTTAK_PINNE = 11;
const uint8_t SENDE_PINNE = 12;
const uint8_t PTT_PINNE = 10; // styres av biblioteket, la den stå ledig
const uint32_t STILLE_MS = 10000; // så lenge uten melding før skjermen viser «Ikke noe signal»
RH_ASK radio(FART, MOTTAK_PINNE, SENDE_PINNE, PTT_PINNE);
hd44780_I2Cexp lcd; // finner selv adressen til I2C-adapteren
long forrige = -1; // løpenummeret i forrige melding
unsigned long mottatt = 0, tapt = 0;
uint32_t sistHort = 0;
bool stille = false;
// Skriv en tekst på en rad og fyll resten av raden med mellomrom.
void skrivRad(uint8_t rad, const char *tekst) {
char linje[17];
snprintf(linje, sizeof(linje), "%-16s", tekst);
lcd.setCursor(0, rad);
lcd.print(linje);
}
void setup() {
Serial.begin(115200);
if (lcd.begin(16, 2) != 0) Serial.println("Fant ikke LCD-skjermen");
if (!radio.init()) Serial.println("Radioen startet ikke");
skrivRad(0, "Lytter 433 MHz");
skrivRad(1, "OK 0 tapt 0");
}
void loop() {
uint8_t tekst[RH_ASK_MAX_MESSAGE_LEN + 1];
uint8_t lengde = RH_ASK_MAX_MESSAGE_LEN;
if (radio.recv(tekst, &lengde)) {
tekst[lengde] = 0;
mottatt++;
sistHort = millis();
stille = false;
long nummer = -1; // meldingen ser ut som «Hei nr 12»
const char *nr = strstr((char *)tekst, "nr ");
if (nr) nummer = atol(nr + 3);
if (forrige >= 0 && nummer > forrige + 1) tapt += nummer - forrige - 1;
if (nummer >= 0) forrige = nummer;
char rad[17];
skrivRad(0, (char *)tekst);
snprintf(rad, sizeof(rad), "OK %lu tapt %lu", mottatt, tapt);
skrivRad(1, rad);
Serial.println(rad);
}
if (!stille && mottatt > 0 && millis() - sistHort > STILLE_MS) {
stille = true;
skrivRad(0, "Ikke noe signal");
}
}
Hver melding har et løpenummer. Mottakeren husker det forrige nummeret. Kommer nummer 27 rett etter nummer 24, vet programmet at to meldinger er borte, og legger to til telleren «tapt». Slik måler du kvaliteten på forbindelsen uten å se på senderen.
Mål rekkevidden
La senderen stå høyt og fritt, for eksempel i en vinduskarm, med strøm fra en powerbank. Gi også mottakeren strøm fra en powerbank, og gå ut.
- Trykk på reset-knappen på Arduino-kortet til mottakeren, slik at tellerne starter på null.
- Stå stille i ett minutt. Senderen sender omtrent 20 meldinger på den tiden.
- Skriv ned tallene etter OK og tapt.
- Gå til neste avstand og gjenta. Prøv også med en vegg imellom.

Produktsiden oppgir opptil 100 meter ved fri sikt for dette settet. Innendørs og uten fri sikt må du regne med mye mindre. Disse tingene påvirker resultatet mest:
| Endring | Virkning |
|---|---|
| Antenne på 17,3 cm på begge modulene | Den største forbedringen du kan gjøre |
| Antennene peker samme vei | Bedre enn når den ene står og den andre ligger |
| Høyde over bakken og fri sikt | Vegger, mennesker og metall demper signalet |
| Lavere fart, for eksempel 1000 bit per sekund | Tåler svakere signal, men hver melding tar dobbelt så lang tid |
| Avstand til datamaskin, lader og skjerm | Mindre støy inn i mottakeren |
Nivå 3: to stasjoner med kvittering
Til nå har senderen ropt ut i luften uten å vite om noen hørte. I nivå 3 bygger du to like stasjoner. Hver stasjon har både sender og mottaker, en LCD-skjerm og to knapper. Du blar gjennom ferdige meldinger med den ene knappen og sender med den andre. Stasjonen i den andre enden svarer automatisk med en kvittering, og skjermen din viser «Levert».

Bygg stasjonene
- Trekk ut USB-kablene. Begge stasjonene bygges helt likt.
- Lodd antenner på det nye radiosettet, slik du gjorde i nivå 2.
- Sett senderen i rad f, kolonne 3 til 5, og mottakeren i rad f, kolonne 19 til 22, på samme koblingsbrett. Koble dem som i nivå 1: DATA på senderen til D12 og DATA på mottakeren til D11.
- Koble LCD-skjermen som i nivå 2.
- Sett den første knappen over midtsporet med beina i kolonne 23 og 25. Sett den andre i kolonne 27 og 29.
- Koble det nedre venstre beinet på hver knapp til minusskinnen nederst, med en kort ledning fra rad a i kolonne 23 og i kolonne 27.
- Koble GND ved siden av AREF på Arduino til den samme minusskinnen nederst. De to skinneparene henger ikke sammen, så knappene trenger sin egen ledning til GND.
- Koble det øvre høyre beinet på venstre knapp til D3, med en ledning fra rad i i kolonne 25. Dette er Velg.
- Koble det øvre høyre beinet på høyre knapp til D2, med en ledning fra rad j i kolonne 29. Dette er Send.
Last opp og gi stasjonene hver sin adresse
Begge stasjonene bruker det samme programmet, med én forskjell: adressen. Stasjon 1 har MIN_ADRESSE = 1 og DIN_ADRESSE = 2. På stasjon 2 bytter du om de to tallene før du laster opp. Er dere flere par i samme rom, må hvert par ha sine egne adresser, for eksempel 1 og 2, 3 og 4, 5 og 6.
Hele programmet for toveis stasjon
// 433 MHz, nivå 3, toveis stasjon: velg en melding, send den og få kvittering tilbake.
#include <RHReliableDatagram.h>
#include <RH_ASK.h>
#include <SPI.h> // brukes ikke her, men uten dette biblioteket lar ikke RadioHead seg kompilere
#include <Wire.h>
#include <hd44780.h>
#include <hd44780ioClass/hd44780_I2Cexp.h>
const uint8_t MIN_ADRESSE = 1; // bytt om de to tallene på den andre stasjonen
const uint8_t DIN_ADRESSE = 2;
const uint16_t FART = 2000; // bit per sekund, lik på begge stasjonene
const uint8_t MOTTAK_PINNE = 11;
const uint8_t SENDE_PINNE = 12;
const uint8_t PTT_PINNE = 10; // styres av biblioteket, la den stå ledig
const uint8_t VELG_KNAPP = 3; // venstre knapp: bla til neste melding
const uint8_t SEND_KNAPP = 2; // høyre knapp: send
const uint8_t LYS = LED_BUILTIN;
const char *MELDINGER[] = {"Hallo", "Kom hjem", "Middag", "Ja", "Nei", "Vent litt"};
const uint8_t ANTALL = sizeof(MELDINGER) / sizeof(MELDINGER[0]);
RH_ASK radio(FART, MOTTAK_PINNE, SENDE_PINNE, PTT_PINNE);
RHReliableDatagram stasjon(radio, MIN_ADRESSE);
hd44780_I2Cexp lcd; // finner selv adressen til I2C-adapteren
uint8_t valgt = 0;
bool velgVar = HIGH, sendVar = HIGH;
uint32_t lysTil = 0;
// Skriv et merke og en tekst på en rad og fyll resten av raden med mellomrom.
void skrivRad(uint8_t rad, char merke, const char *tekst) {
char linje[17];
snprintf(linje, sizeof(linje), "%c%-15s", merke, tekst);
lcd.setCursor(0, rad);
lcd.print(linje);
}
// Sann én gang for hvert trykk. Knappen kobler pinnen til GND.
bool trykket(uint8_t pinne, bool &var) {
bool er = digitalRead(pinne);
if (er == var) return false;
var = er;
delay(30); // vent ut prellet, både når knappen trykkes og når den slippes
return er == LOW;
}
void setup() {
Serial.begin(115200);
pinMode(VELG_KNAPP, INPUT_PULLUP);
pinMode(SEND_KNAPP, INPUT_PULLUP);
pinMode(LYS, OUTPUT);
if (lcd.begin(16, 2) != 0) Serial.println("Fant ikke LCD-skjermen");
if (!stasjon.init()) Serial.println("Radioen startet ikke");
stasjon.setTimeout(500); // vent så lenge på kvittering før neste forsøk
stasjon.setRetries(2); // to nye forsøk etter det første
randomSeed(MIN_ADRESSE); // gir de to stasjonene ulik tilfeldig ventetid
skrivRad(0, '>', MELDINGER[valgt]);
skrivRad(1, '<', "Ingen melding");
}
void loop() {
if (trykket(VELG_KNAPP, velgVar)) {
valgt = (valgt + 1) % ANTALL;
skrivRad(0, '>', MELDINGER[valgt]);
}
if (trykket(SEND_KNAPP, sendVar)) {
skrivRad(1, ' ', "Sender ...");
bool kvittert = stasjon.sendtoWait((uint8_t *)MELDINGER[valgt], strlen(MELDINGER[valgt]), DIN_ADRESSE);
skrivRad(1, ' ', kvittert ? "Levert" : "Ikke levert");
Serial.println(kvittert ? "Levert" : "Ikke levert");
}
uint8_t tekst[RH_ASK_MAX_MESSAGE_LEN + 1];
uint8_t lengde = RH_ASK_MAX_MESSAGE_LEN;
uint8_t fra;
if (stasjon.available() && stasjon.recvfromAck(tekst, &lengde, &fra)) { // sender kvitteringen selv
tekst[lengde] = 0;
skrivRad(1, '<', (char *)tekst);
Serial.print("Fra stasjon ");
Serial.print(fra);
Serial.print(": ");
Serial.println((char *)tekst);
digitalWrite(LYS, HIGH);
lysTil = millis() + 2000;
}
if (lysTil != 0 && millis() > lysTil) {
digitalWrite(LYS, LOW);
lysTil = 0;
}
}
Slik virker kvitteringen
Klassen RHReliableDatagram i RadioHead bygger adresser og kvittering oppå den enkle radioforbindelsen. Hver melding får en avsender, en mottaker og et nummer. Når stasjon 2 mottar en melding som er adressert til den, sender den straks en kort kvittering tilbake. Det skjer inne i recvfromAck(), så du trenger ikke programmere det selv.
Stasjon 1 venter på kvitteringen inne i sendtoWait(). Kommer den ikke, sender stasjonen meldingen på nytt. Programmet er satt opp med ett første forsøk og to nye, og det venter 0,5 til 1 sekund før hvert nytt forsøk. Ventetiden er tilfeldig. Hvis begge stasjonene sender samtidig, slik at meldingene kolliderer, prøver de derfor ikke på nytt i samme øyeblikk.
Begge stasjonene sender på den samme frekvensen. Derfor kan bare én sende om gangen. Det kalles halv dupleks, og det er slik en walkie-talkie også virker. Mens stasjonen din venter på kvittering, står programmet stille, og knappene reagerer ikke. Det er derfor skjermen viser «Sender ...» først.
Mottar stasjon 2 den samme meldingen to ganger fordi kvitteringen ble borte, kjenner biblioteket igjen nummeret. Meldingen vises bare én gang, men kvitteringen sendes på nytt.
Prøv selv

- Egne meldinger. Bytt ut tekstene i
MELDINGER. Hver tekst kan være opptil 15 tegn, og skjermen kan ikke vise æ, ø og å. - Lavere fart. Sett
FARTtil 1000 på begge kortene i nivå 2, og gjenta rekkeviddetesten. Rekker signalet lenger? - Antennetest. Legg den ene antennen flatt og la den andre stå. Hva skjer med tallet etter «tapt»?
- Regn på sendetiden. Regn ut før du endrer noe: Hvor mange prosent av tiden sender du hvis pausen i senderen er 1 sekund i stedet for 3? Svaret er litt over 10 prosent, altså for mye. Hvor lang må pausen minst være?
- Trådløst termometer. Koble en sensor til senderkortet, og send målingen i stedet for «Hei». LCD-guiden viser hvordan du leser av DHT22.
- Tre stasjoner. Gi en tredje stasjon adresse 3. Hva må du endre for å velge hvem meldingen skal til?
- Lydsignal. Lysdioden lyser når en melding kommer inn. Koble en aktiv summer til en ledig pinne, og slå den på og av med
digitalWrite()på samme sted i koden.
Hvis det ikke virker
| Det du ser | Sannsynlig årsak | Gjør dette |
|---|---|---|
| Ingenting i Serial Monitor | Feil port eller feil fart i vinduet | Velg porten til mottakerkortet og 115200 baud |
| «Lytter på 433 MHz», men ingen meldinger | DATA på feil pinne, eller senderen har ikke strøm | DATA på senderen skal til D12 og DATA på mottakeren til D11. Sjekk 5 V på begge. |
| Meldinger bare på kort avstand | Antenne mangler | Lodd en ledning på 17,3 cm i ANT på begge modulene |
| Mange tapte meldinger | Støy, hindringer eller antenner i ulik retning | Flytt stasjonene bort fra datamaskin og lader, og la antennene peke samme vei |
Feilmelding om RH_ASK.h | Biblioteket mangler | Installer RadioHead i Manage Libraries |
| «Fant ikke LCD-skjermen» i Serial Monitor | SDA og SCL er byttet om, eller dårlig lodding | Bytt om de to ledningene og se over loddepunktene |
| Baklys, men ingen tegn | Kontrasten | Drei den blå skruen på adapteren langsomt |
| Alltid «Ikke levert» | Samme adresse på begge stasjonene | Bytt om MIN_ADRESSE og DIN_ADRESSE på den ene |
| Meldingen kommer fram, men det står «Ikke levert» | Kvitteringen blir borte på vei tilbake | Sjekk senderen og antennen på stasjonen som mottok, og ha minst en halv meter mellom stasjonene |
| «Levert» hos deg, men ingenting nytt hos den andre | Stasjonen din ble startet på nytt, og den andre tror meldingen er en kopi | Send én gang til, eller trykk på reset-knappen på begge kortene |
| Knappen reagerer ikke | Feil bein, eller stasjonen venter på kvittering | Bruk beina som står diagonalt, sjekk ledningen fra GND ved AREF til minusskinnen nederst, og vent til «Sender ...» er borte |
Senderen virker, men mottakeren hører ingenting
Finn først ut hvilken ende som svikter. En vanlig fjernkontroll på 433 MHz, for eksempel til en fjernstyrt stikkontakt, får også mottakeren til å reagere, selv om RadioHead ikke forstår innholdet. Bytt deretter roller: last opp senderprogrammet til det andre kortet og flytt modulene. Følger feilen modulen, er det modulen eller en ledning. Følger feilen kortet, er det en pinne eller et program.
Det virket på pulten, men ikke ute
På pulten er signalet så sterkt at nesten alt virker. Ute er det antennen som avgjør. Sjekk at ledningen er 17,3 cm, at loddepunktet i ANT er blankt og fast, og at antennen ikke ligger inntil koblingsbrettet eller en ledning. Hold mottakeren unna powerbanken, som kan lage støy.
Test deg selv
Test deg selv: hvorfor er antennen akkurat 17,3 cm?
Det er en kvart bølgelengde ved 433,92 MHz. Hele bølgelengden er lysfarten delt på frekvensen, omtrent 69 cm.
Test deg selv: hva gjør senderen når biten er 0?
Ingenting. Med ASK er senderen på når biten er 1, og stille når biten er 0.
Test deg selv: hvorfor kommer det ikke rare tegn når ingen sender?
Mottakeren gir fra seg støy når det er stille, men RadioHead godtar bare meldinger med riktig startmerke og riktig kontrollsum. Støyen blir forkastet.
Test deg selv: du sender en melding på 0,2 sekunder hvert sekund. Er det lov?
Nei. Det er 20 prosent sendetid, og grensen på 433 MHz er 10 prosent. Send sjeldnere eller kortere.
Test deg selv: hva betyr «Ikke levert»?
At stasjonen din ikke fikk kvittering etter tre forsøk. Meldingen kan likevel ha kommet fram, hvis det var kvitteringen som ble borte.
Meshtastic: tekstmeldinger over LoRa med mobilen
Stasjonene du har bygd, sender korte, ferdige meldinger noen titalls meter. Vil du skrive vanlige tekstmeldinger over flere kilometer, finnes det et ferdig system for det: Meshtastic. Det er åpen fastvare for små LoRa-radioer på 868 MHz. Hver person har sin egen radionode, og telefonen kobles til noden med Bluetooth. Telefonen er bare skjerm og tastatur. Selve meldingen går fra node til node over radio, uten mobilnett og internett, og andre noder i nærheten sender den videre når avstanden blir for lang.
Du trenger minst to noder som støtter Meshtastic, for eksempel to SenseCAP T1000-E med batteri og GPS, eller to Meshtastic LoRa-kit med XIAO nRF52840 hvis du vil bygge selv. Oppsettet steg for steg, med region, kanal og første test, står i guiden om et Meshtastic-startsett med to noder. Flere noder å velge mellom finner du i guiden om de beste Meshtastic-enhetene.
Vanlige spørsmål
Hvor langt rekker en 433 MHz-sender med Arduino?
For dette settet er det oppgitt opptil 100 meter ved fri sikt. Uten antenne rekker det bare noen meter. Med en antenne på 17,3 cm på begge modulene og fri sikt kommer du mye lenger enn innendørs gjennom vegger. Mål selv med rekkeviddetesten i nivå 2.
Er det lov å bruke 433 MHz i Norge?
Ja, uten lisens, så lenge du holder deg til fribruksforskriften: høyst 10 mW utstrålt effekt og høyst 10 prosent sendetid i båndet 433,05 til 434,79 MHz. Bruk 5 V på senderen, og send korte meldinger med pauser.
Kan jeg lage en walkie-talkie med tale av dette settet?
Nei. Modulene sender bit med lav fart, ikke lyd, og grensen på 10 prosent sendetid passer dårlig for samtaler. Stasjonene i nivå 3 er en slags walkie-talkie for tekst. Til tale bruker du ferdige PMR446-radioer.
Kan jeg bruke Arduino UNO R3 eller Nano i stedet?
RadioHead støtter mange kort, og koblingen er den samme. Programmene i denne guiden er bare kompilert for UNO R4 WiFi, så på andre kort må du teste selv.
Hvorfor ikke bare bruke WiFi?
WiFi er raskere, men trenger mer strøm og som regel en ruter. En 433 MHz-sender er billig og enkel, og signalet går litt bedre gjennom vegger enn 2,4 GHz. Den passer til korte meldinger som temperatur, en dørbryter eller et knappetrykk. Og du lærer mer av å bygge hele kjeden selv.
Kan andre lese meldingene mine?
Ja. Alt sendes åpent, og alle med en mottaker og samme bibliotek kan lese det. Ikke send noe hemmelig, og ikke bruk dette til lås eller alarm.
Hva er neste steg hvis jeg vil lenger enn 100 meter?
Da bytter du teknologi. LoRa på 868 MHz rekker flere kilometer med samme lave effekt, fordi signalet er bygd opp på en annen måte. Vil du skrive meldinger på telefonen, er Meshtastic det enkleste, se avsnittet om Meshtastic. Guiden om LoRa, LoRaWAN og Meshtastic forklarer forskjellen.
Slik bygger du videre
Du har nå bygd en hel radioforbindelse: modulasjon, antenne, kontrollsum, adresser og kvittering. De samme ideene finner du i alle trådløse systemer. Vil du forstå antenner bedre, går guiden om antenner, frekvenser og kontakter gjennom begrepene, og guiden om LoRa-antenner for 868 MHz viser hva antennen betyr for rekkevidden. Vil du lære morsealfabetet og sende morse med ferdige enheter, er guiden om morsealfabetet og trådløs morsesender et lettere prosjekt for skole og klubb. Er Arduino-programmering nytt for deg, begynn med Arduino-programmering for nybegynnere.
Radiomoduler, antenner og ferdige løsninger finner du under trådløs og radiokommunikasjon. Flere kort ligger under Arduino, og du finner flere koblingsbrett og koblingsledninger i hver sin kategori.
Kilder: fribruksforskriften, dokumentasjonen for RadioHead med klassene RH_ASK og RHReliableDatagram, Arduinos dokumentasjon for UNO R4 WiFi og hd44780-biblioteket.




