Morsealfabetet gjør bokstaver om til korte og lange signaler, prikker og streker. Med morsekode kan du blinke en beskjed med en lommelykt, banke den på bordet eller la en summer pipe den. Her kan du skrive navnet ditt i morseoversetteren, lære hele alfabetet med Æ, Ø og Å, lese historien fra Samuel Morse til SOS og bygge din egen morsetelegraf uten lodding.
... --- .... Den norske varianten av morsealfabetet har egne tegn for Æ (.-.-), Ø (---.) og Å (.--.-). Til en enkel morsetelegraf trenger du et batteri, en bryter, en lysdiode med en motstand og en summer på et koblingsbrett.- Passer for
- Barn fra 8 år sammen med en voksen, familier, skoleklasser og speidere
- Tid
- 30 minutter for telegrafen, en skoletime for hvert micro:bit-nivå
- Lodding
- Nei
- Du lærer
- Morsealfabetet, en enkel strømkrets og programmering med micro:bit
Morseoversetter: skriv et ord og se det i morse
Skriv navnet ditt eller et ord i feltet. Hver bokstav blir tegnet som prikker og streker, og bredden viser hvor lenge hvert tegn varer. Trykk «Spill av» for å høre ordet, eller hold inne morsenøkkelen nederst og se om oversetteren skjønner hva du sender.
Fra tekst til morse
Morsekode:
S: prikk prikk prikk. O: strek strek strek. S: prikk prikk prikk.
Med 10 ord i minuttet tar det 3,2 sekunder å sende «SOS». Det er 27 tidsenheter. Én tidsenhet varer like lenge som én prikk.
Fra morse til tekst
Tekst:
Et kort trykk blir en prikk, og et langt trykk blir en strek. Vent litt mellom bokstavene og litt lenger mellom ordene. Bruker du tastatur, går du til knappen med Tab-tasten og holder inne mellomromstasten.
Lyden starter bare når du trykker på en knapp. På iPhone blir det ingen lyd når lydløs modus er slått på, men lampen i oversetteren blinker likevel.
Morsealfabetet: hele tabellen med Æ, Ø og Å
Kodene for A til Z og for tallene følger den internasjonale standarden for morsekode fra ITU, FNs organisasjon for telekommunikasjon. Æ, Ø og Å står ikke i standarden, men brukes av norske radioamatører. De samme tegnene fantes allerede i den første internasjonale tabellen fra 1865, men der stod de for Ä, Ö og Å.
| Bokstav | Morsekode |
|---|---|
| A | .- |
| B | -... |
| C | -.-. |
| D | -.. |
| E | . |
| F | ..-. |
| G | --. |
| H | .... |
| I | .. |
| J | .--- |
| K | -.- |
| L | .-.. |
| M | -- |
| N | -. |
| O | --- |
| P | .--. |
| Q | --.- |
| R | .-. |
| S | ... |
| T | - |
| U | ..- |
| V | ...- |
| W | .-- |
| X | -..- |
| Y | -.-- |
| Z | --.. |
| Æ | .-.- |
| Ø | ---. |
| Å | .--.- |
| Tall | Morsekode |
|---|---|
| 1 | .---- |
| 2 | ..--- |
| 3 | ...-- |
| 4 | ....- |
| 5 | ..... |
| 6 | -.... |
| 7 | --... |
| 8 | ---.. |
| 9 | ----. |
| 0 | ----- |
Tallene har alltid fem tegn og er lette å huske. Tallet 1 begynner med én prikk, 2 med to prikker og så videre opp til 5, som bare er prikker. Fra 6 bytter prikkene og strekene plass: 6 begynner med én strek, 7 med to, og 0 er fem streker. I standarden finnes det også tegn for punktum (.-.-.-), komma (--..--) og spørsmålstegn (..--..).
Slik virker morsekode: prikk, strek og pause
All morsekode bygger på én tidsenhet, nemlig hvor lenge en prikk varer. En strek varer like lenge som tre prikker. Inne i en bokstav er det stille i én enhet mellom tegnene. Mellom to bokstaver er det tre enheter, og mellom to ord sju. Det er pausene som gjør at to E-er etter hverandre (. .) ikke blir til en I (..).
Hvor fort man sender, måles i ord i minuttet. Standardordet er PARIS, som er nøyaktig 50 enheter langt når pausen etter ordet regnes med. Med 10 ord i minuttet varer en prikk 0,12 sekunder. Med den farten starter morseoversetteren øverst på siden.
Når du skal lese morse, hjelper morsetreet. Begynn ved «Start». For hver prikk går du ett steg opp, og for hver strek ett steg ned. Der tegnene slutter, står bokstaven. -.- gir altså ned, opp og ned, og da havner du på K.
Test deg selv: hva betyr -- .- -?
MAT. To streker er M, prikk og strek er A, og én strek er T. Mellomrommene viser hvor en bokstav slutter.
Hvem fant opp morsealfabetet?
Samuel F. B. Morse var egentlig kunstmaler. Han malte portretter, og i 1832 ble han professor i maleri ved universitetet i New York. Samme høst, på en båt hjem fra Europa, begynte han å tenke på en telegraf som kunne sende beskjeder med strøm gjennom en ledning.
Fra 1837 fikk han hjelp av Alfred Vail, som var flink med mekanikk og hadde tilgang til familiens jernverk. Først brukte Morse en ordbok der hvert ord hadde et nummer. I 1838 gikk de over til en kode for hver bokstav. Historikerne er ikke enige om hvor mye av koden som var Vails idé, så det er riktigst å si at de laget den sammen.
Den 24. mai 1844 sendte Morse den første meldingen over en prøvelinje fra Kongressbygningen i Washington til Vail i Baltimore. Meldingen var et bibelsitat som Annie Ellsworth, datteren til en venn av Morse, hadde foreslått: «What hath God wrought», på norsk omtrent «Se hva Gud har gjort!». I Baltimore kom den fram som merker på en papirstrimmel.
Den første koden, som senere ble kalt amerikansk morse, hadde streker av ulik lengde og pauser inne i noen av bokstavene. Den var vanskelig å lese. I Hamburg forenklet Friedrich Gerke koden på slutten av 1840-tallet, slik at alle streker ble like lange. Da 20 land, de fleste i Europa, grunnla Den internasjonale telegrafunionen i Paris i 1865, ble denne koden felles for alle landene. Det er den vi bruker i dag, med små endringer. I 1865 var pausen mellom to ord bare fire enheter lang, mens den i dag er sju.
Norge fikk sin første offentlige telegraflinje 1. januar 1855, mellom Kristiania, som Oslo het da, og Drammen. Linjen brukte morsetelegrafen.
Slik forandret morse verden
Nyheter over havet
Før det fantes kabel over Atlanterhavet, tok en nyhet fra Europa til Amerika omtrent ti dager med dampskip. I 1858 ble den første kabelen lagt over Atlanterhavet, og dronning Victoria sendte en hilsen på rundt 100 ord til den amerikanske presidenten. Det tok omtrent 16 timer, og etter noen uker sluttet kabelen å virke. Fra 1866 fantes det kabler som holdt.
Telegrafen styrte togene
Jernbanene brukte telegrafen til å styre togtrafikken, i England allerede på 1840-tallet. I USA begynte Erie-jernbanen med det rundt 1850. En togleder telegraferte skriftlige ordrer om hvor togene skulle vente på hverandre, og ordrene ble lest opp for konduktøren og lokføreren på stasjonen.
Morse uten ledning
I 1901 hørte Guglielmo Marconi bokstaven S, tre prikker, som var sendt med radio fra Cornwall i England til Newfoundland i Nord-Amerika. Det regnes som første gang et radiosignal krysset Atlanterhavet. Skip hadde da alt begynt å få radio om bord, og snart kunne de sende morse fra langt ute på havet. I Norge ble den første faste forbindelsen med trådløs telegraf åpnet 1. mai 1906, mellom Sørvågen og Røst i Lofoten, slik at fiskeflåten kunne få beskjeder. I den gamle telegrafstasjonen i Sørvågen ligger i dag museet Sørvågen Radio.
SOS og Titanic
På den første internasjonale radiokonferansen, i Berlin i 1906, ble landene enige om ett nødsignal for skip: ...---..., sendt i ett strekk uten pauser mellom bokstavene. Regelen gjaldt fra 1. juli 1908. Signalet kalles SOS fordi det består av S, O og S, men mange tror feilaktig at det står for «Save Our Souls». Bokstavene betyr ingenting.
Natten mellom 14. og 15. april 1912 sendte telegrafistene på Titanic, Jack Phillips og Harold Bride, både det eldre nødsignalet CQD og det nye SOS. Skipet Carpathia svarte med en gang.
Slutt til sjøs, men ikke borte
Fra 1. februar 1999 overtok et nytt nødsystem for skip, GMDSS, med satellitter og automatiske nødpeilesendere, og morse var ikke lenger nødsignalet til sjøs. På Rogaland Radio, den store norske kystradiostasjonen, hadde det vært 25 arbeidsplasser for morse. Telenor holdt morsetjenesten i gang i omtrent halvannet år til, men skipene sluttet å bruke den raskere enn ventet.
Morse er likevel ikke borte. Radiofyr som fly navigerer etter, sender kjenningsbokstavene sine i morse, slik at piloten kan høre at det er riktig fyr. Radioamatører over hele verden sender morse, selv om det ikke har vært krav om morseprøve for å få amatørlisens i Norge siden 2003. Krigsskip blinker fortsatt morse til hverandre med signallamper, og med en lommelykt kan du sende en enkel nødbeskjed i morse.
Speiderne har lært morse helt fra starten. I boken «Scouting for Boys» fra 1908 skrev Robert Baden-Powell at alle speidere burde lære morse, og norske speidere øver fortsatt med lommelykter når det er mørkt.
Bygg en morsetelegraf uten lodding
En telegraf er en strømkrets med en bryter. Når du trykker på nøkkelen, går det strøm til en lysdiode og en summer. Slipper du, blir det mørkt og stille. Med to stasjoner og lange ledninger kan dere sende beskjeder mellom to rom.
Koblingsbrett med 400 hull1 stk per stasjon. Delene står fast uten lodding.Loddefritt koblingsbrett med 400 hull og 2,54mm rasterPå lagerkr 75,00
Trykknapper 12 × 12 mm med fargede hetter1 stk per stasjon, det er fire i pakken. Dette er morsenøkkelen.Tact Switch 12x12mm fargede knapper, 4 stk sett fra SparkFunPå lagerkr 99,00
LED-sett med motstander1 rød lysdiode og 1 motstand på 1,2 kΩ per stasjon.LED-sett med 10 stk. 5mm-dioder og 1,2kΩ-motstanderPå lagerkr 79,00
Aktiv summer, 3 til 24 V1 stk per stasjon. Den lager tonen selv når den får strøm.Aktiv summer med generator 23mm, 3-24V DC, 82dB, kapslingPå lagerkr 99,00
Batteriholder for 3 AA med bryter1 stk og tre alkaliske AA-batterier. To stasjoner deler én batteriholder.Batteriholder for 3x AA med lokk og bryterPå lagerkr 49,00
Koblingsledninger3 hann-hann-ledninger per stasjon: rød, gul og svart.Sett med 140 ferdigbøyde breadboard-ledninger, 2–125 mmPå lagerkr 99,00
Ledningssett med 10 fargerTrengs bare med to stasjoner: rød, gul og svart ledning mellom rommene.Ledningssett 10 farger, 60 m, fleksible og slitesterke PVC-ledningerPå lagerkr 399,00
Flere brett finner du under koblingsbrett og prototyping, og flere ledninger under koblingsledninger. Er koblingsbrett nytt for deg, forklarer guiden om koblingsbrett hvordan hullene henger sammen.
- Legg koblingsbrettet slik at kolonne 1 er til venstre og rad a nærmest deg. Hullene i hver kolonne fra a til e henger sammen, og det samme gjør hullene fra f til j på den andre siden av sporet i midten. Hullene langs hver av de lange skinnene henger også sammen.
- Sett trykknappen over sporet midt på brettet, med to bein i d6 og d8 og to bein i g6 og g8. Passer ikke beina i hullene, dreier du knappen en kvart omdreining. Trykk den godt ned, så den står støtt. Når du trykker på hetten, kobler knappen kolonne 6 til kolonne 8.
- Sett det lange beinet på lysdioden i d16 og det korte i d17. Motstanden går fra c17 til c21.
- Sett en gul ledning fra a8 til a16. Den fører strømmen fra bryteren til lysdioden og summeren.
- Sett en svart ledning fra a21 til minusskinnen nederst (blå stripe, merket minus) og en rød ledning fra plusskinnen nederst (rød stripe, merket pluss) til a6.
- Den røde ledningen fra summeren går i b16, og den svarte i minusskinnen. Vri trådene i endene godt sammen hvis de spriker.
- Til slutt kobler en voksen til batteriholderen: rød ledning i plusskinnen, svart i minusskinnen. Sett i tre AA-batterier og slå på bryteren på holderen.
Rekkefølgen på skinnene er ikke lik på alle koblingsbrett. Det er fargen på stripen og tegnet pluss eller minus som avgjør, ikke hvor skinnen ligger.
Slik virker det: Tre AA-batterier gir til sammen 4,5 V. Når du trykker på knappen, kobler den kolonne 6 til kolonne 8, og strømmen går videre til lysdioden og summeren. Motstanden på 1,2 kΩ begrenser strømmen gjennom lysdioden til omtrent 2 mA, som er nok til at den lyser tydelig inne. Summeren har en egen liten tonegenerator inni, så den piper så lenge den får strøm. Inne i knappen henger de to beina i samme kolonne alltid sammen, så det er nok at de to beina i rad d får kontakt.
Hvis det ikke virker
| Dette skjer | Prøv dette |
|---|---|
| Lysdioden og summeren er på hele tiden | Den røde ledningen skal stå i a6 og den gule i a8. Står begge i samme kolonne, eller står den røde i kolonne 16, går strømmen forbi knappen. |
| Summeren piper, men lysdioden lyser ikke | Snu lysdioden. Det lange beinet skal stå i d16. |
| Lysdioden lyser, men summeren er stille | Bytt om summerens ledninger: rød i b16, svart i minusskinnen. |
| Ingenting skjer | Sjekk bryteren på batteriholderen og at batteriene vender riktig vei. Lyser det fortsatt ikke når du trykker, sjekker du at knappen står over sporet med beina i d6, d8, g6 og g8. Trykk den så godt ned i brettet. |
| Det virker bare av og til | Trykk knappen godt ned i brettet igjen, og trykk midt på hetten. |
To stasjoner i hvert sitt rom
Med to telegrafer kan dere sende beskjeder til hverandre. Bygg stasjon B akkurat som stasjon A, men uten batteri. Strekk så tre lange ledninger fra ledningssettet mellom brettene. Den røde går mellom plusskinnene, den svarte mellom minusskinnene og den gule fra e16 på stasjon A til e16 på stasjon B. Nå lyser og piper begge stasjonene, uansett hvem som trykker.
I ledningssettet er ledningen i hver farge minst 5 m lang. Da rekker det til omtrent 4 m mellom stasjonene, med litt ledning til overs i hver ende. En voksen fjerner omtrent 8 mm isolasjon i hver ende med en avisoleringstang. Ledningene har én massiv tråd, så endene går rett i hullene. Legg ledningene langs veggen, så ingen snubler i dem.
Avtal hvem som sender først, for hvis begge trykker samtidig, blir det bare surr. Avslutt hver melding med K (-.-), som er det internasjonale tegnet for «din tur».
Nivå 2: morsemaskin med micro:bit
Nå er det micro:bit som sender morse for deg. Den bruker hele skjermen som lampe og den innebygde høyttaleren som summer. Knapp A sender navnet ditt, og knapp B spiller en tilfeldig bokstav som du skal gjette.
- Gå til
makecode.microbit.orgog velg «Nytt prosjekt». Du trenger ingen konto. - Velg JavaScript øverst, slett det som står der, kopier programmet under med «Kopier»-knappen og lim det inn.
- Skriv navnet ditt mellom anførselstegnene i linjen
let navn = "SOS". Store og små bokstaver, Æ, Ø, Å og tall virker. Andre tegn hoppes over. - Prøv i simulatoren til venstre. Koble så kortet til med USB-kabelen og trykk «Last ned».
// Nivå 2: morsemaskin på micro:bit V2.
// Knapp A sender navnet ditt i morse med lys og lyd.
// Knapp B spiller en tilfeldig bokstav. Rist kortet for å se svaret.
let navn = "SOS"
let enhet = 150
let frekvens = 700
let bokstaver = "ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ0123456789"
let smaaBokstaver = "abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå"
let koder = [".-", "-...", "-.-.", "-..", ".", "..-.", "--.", "....", "..", ".---", "-.-", ".-..", "--", "-.", "---", ".--.", "--.-", ".-.", "...", "-", "..-", "...-", ".--", "-..-", "-.--", "--..", ".-.-", "---.", ".--.-", "-----", ".----", "..---", "...--", "....-", ".....", "-....", "--...", "---..", "----."]
let quiz = -1
let opptatt = false
// Hele skjermen lyser som en lampe.
function tennLampe () {
for (let x = 0; x <= 4; x++) {
for (let y = 0; y <= 4; y++) {
led.plot(x, y)
}
}
}
// Spiller én bokstav: prikk = 1 enhet, strek = 3 enheter, 1 enhet stille mellom dem.
function spillKode (kode: string) {
for (let i = 0; i <= kode.length - 1; i++) {
tennLampe()
if (kode.charAt(i) == ".") {
music.playTone(frekvens, enhet)
} else {
music.playTone(frekvens, 3 * enhet)
}
basic.clearScreen()
basic.pause(enhet)
}
// Mellom bokstaver er det tre enheter stille. Den ene har vi allerede ventet.
basic.pause(2 * enhet)
}
function spillTekst (tekst: string) {
for (let nr = 0; nr <= tekst.length - 1; nr++) {
let tegn = tekst.charAt(nr)
let indeks = bokstaver.indexOf(tegn)
if (indeks < 0) {
indeks = smaaBokstaver.indexOf(tegn)
}
if (tegn == " ") {
// Mellom ord er det sju enheter stille. Tre av dem har vi allerede ventet.
basic.pause(4 * enhet)
} else if (indeks >= 0) {
spillKode(koder[indeks])
}
// Andre tegn hopper vi over.
}
}
input.onButtonPressed(Button.A, function () {
if (!(opptatt)) {
opptatt = true
spillTekst(navn)
basic.showIcon(IconNames.Yes)
opptatt = false
}
})
input.onButtonPressed(Button.B, function () {
if (!(opptatt)) {
opptatt = true
quiz = randint(0, 25)
basic.clearScreen()
basic.pause(500)
spillKode(koder[quiz])
basic.showString("?")
opptatt = false
}
})
input.onGesture(Gesture.Shake, function () {
if (!(opptatt) && quiz >= 0) {
basic.showString(bokstaver.charAt(quiz))
}
})
basic.showIcon(IconNames.Heart)
Programmet har morsealfabetet i to deler. bokstaver er en tekst med alle tegnene, og koder har morsekoden på samme plass. Bokstav nummer 0 er A med koden .-, nummer 1 er B, og så videre. Funksjonen spillKode går gjennom prikkene og strekene i én bokstav, tenner skjermen og spiller en tone på 700 Hz i én eller tre enheter. Én enhet er 150 ms, som gir 8 ord i minuttet. Etter siste tegn venter den to enheter til, slik at pausen mellom bokstaver blir tre enheter til sammen.
Variabelen opptatt hindrer at et nytt trykk starter midt i en melding. Trykker du på A igjen mens navnet sendes, venter trykket til meldingen er ferdig, og navnet kommer en gang til. Knapp B velger et tall fra 0 til 25, altså bare A til Z, og viser et spørsmålstegn. Rister du kortet, viser det svaret.
Test deg selv: hvordan sender du dobbelt så fort?
Sett enhet til 75. Da blir både prikker, streker og pauser halvparten så lange, og farten blir 16 ord i minuttet.
Nivå 3: morsenøkkel som skriver bokstaver
På det siste nivået blir det motsatt: Du sender med trykknappen fra telegrafen, og micro:bit leser prikker og streker og viser bokstaven på skjermen.
- Ta ut batteriholderen og den røde og den gule ledningen. Trykknappen blir stående over sporet i d6, d8, g6 og g8.
- Sett en grønn ledning i a6 og en gul i a8, med den andre enden løs utenfor brettet.
- Fest én krokodillekabel fra ledningen i a6 til GND på micro:bit, og én fra ledningen i a8 til ring 1, som heter P1 i programmet. Klemmene skal bare ta tak i ringene, ikke i de smale stripene mellom dem.
- Lim inn programmet under i et nytt MakeCode-prosjekt og last det ned på kortet.
// Nivå 3: morsenøkkelen fra telegrafen kobles til P1 og GND på micro:bit V2.
// Kort trykk blir prikk, langt trykk blir strek.
// Når du tar en liten pause, viser skjermen bokstaven.
let enhet = 150
let frekvens = 700
let bokstaver = "ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ0123456789"
let koder = [".-", "-...", "-.-.", "-..", ".", "..-.", "--.", "....", "..", ".---", "-.-", ".-..", "--", "-.", "---", ".--.", "--.-", ".-.", "...", "-", "..-", "...-", ".--", "-..-", "-.--", "--..", ".-.-", "---.", ".--.-", "-----", ".----", "..---", "...--", "....-", ".....", "-....", "--...", "---..", "----."]
let kode = ""
let ferdigKode = ""
let nede = false
let trykketTid = 0
let sluppetTid = 0
// Uten trykk holder en innebygd motstand P1 høy. Trykk kobler P1 til GND.
pins.setPull(DigitalPin.P1, PinPullMode.PullUp)
function tennLampe () {
for (let x = 0; x <= 4; x++) {
for (let y = 0; y <= 4; y++) {
led.plot(x, y)
}
}
}
// Skjermen kan ikke vise Æ, Ø og Å, så vi tegner dem selv.
function visBokstav (k: string) {
let indeks = koder.indexOf(k)
let tegn = "?"
if (indeks >= 0) {
tegn = bokstaver.charAt(indeks)
}
if (tegn == "Æ") {
basic.showLeds(`
. # # # #
# . # . .
# # # # .
# . # . .
# . # # #
`)
} else if (tegn == "Ø") {
basic.showLeds(`
. # # # #
# . . # #
# . # . #
# # . . #
# # # # .
`)
} else if (tegn == "Å") {
basic.showLeds(`
. . # . .
. # # # .
# . . . #
# # # # #
# . . . #
`)
} else {
basic.showString(tegn)
}
}
// Denne løkken leser nøkkelen.
basic.forever(function () {
let naa = input.runningTime()
if (pins.digitalReadPin(DigitalPin.P1) == 0) {
// Nøkkelen er trykket inn. Sprett de første 30 ms etter et slipp teller ikke.
if (!(nede) && naa - sluppetTid > 30) {
nede = true
trykketTid = naa
tennLampe()
music.ringTone(frekvens)
}
} else if (nede) {
// Nøkkelen er sluppet. Kort trykk er prikk, langt trykk er strek.
if (naa - trykketTid > 30) {
nede = false
sluppetTid = naa
music.stopAllSounds()
basic.clearScreen()
if (naa - trykketTid < 2 * enhet) {
kode = "" + kode + "."
} else {
kode = "" + kode + "-"
}
}
} else if (kode.length > 0 && naa - sluppetTid > 4 * enhet) {
// Pausen er lang nok, så bokstaven er ferdig.
ferdigKode = kode
kode = ""
}
basic.pause(5)
})
// Denne løkken viser bokstavene. Imens leser den første løkken nøkkelen videre.
basic.forever(function () {
if (ferdigKode.length > 0) {
let vis = ferdigKode
ferdigKode = ""
visBokstav(vis)
}
basic.pause(20)
})
Uten trykk holder en innebygd motstand P1 høy, slik at kortet leser 1. Når du trykker, kobler knappen P1 til GND, og kortet leser 0. Den første løkken ser etter slike endringer mange ganger i sekundet, omtrent hvert 25. millisekund, og husker når du trykket og slapp. Et trykk kortere enn to enheter (300 ms) blir en prikk, og et lengre trykk blir en strek. Når det har vært stille i fire enheter (600 ms), er bokstaven ferdig.
Metallet i en bryter spretter litt når den lukkes og åpnes, og det kan se ut som mange raske trykk. Derfor teller ikke endringer de første 30 ms etter et trykk eller et slipp. Den andre løkken viser bokstaven, slik at den første kan fortsette å lese nøkkelen imens. Skjermen har ingen innebygd skrift for Æ, Ø og Å, så programmet tegner dem selv med basic.showLeds.
Hvis micro:bit ikke skjønner nøkkelen
Skjermen lyser hele tiden: De to ledningene står i samme kolonne, eller de to klemmene berører hverandre. Ingenting skjer: Sjekk at klemmene sitter på ring 1 og GND, at ledningene står i a6 og a8, og at knappen står over sporet. Du får mange E-er og T-er: Du venter for lenge mellom tegnene. Øk enhet til 200 hvis du sender sakte.
Slik lærer du morse
De fleste som kan morse godt, har lært den som lyd, ikke som en tabell de leser av. Lytt etter rytmen i hele bokstaven, «di-dah» for A, i stedet for å telle prikker. To kjente metoder bygger på det:
- Koch-metoden: Du hører bokstavene i full fart fra første dag, men begynner med bare to bokstaver. Når du kjenner dem igjen, legger du til én ny.
- Farnsworth-metoden: Hver bokstav sendes fort, men med ekstra lang pause mellom bokstavene. Da hører du rytmen og har tid til å tenke.
Med morseoversetteren øverst kan du øve etter Koch-metoden: Skriv to bokstaver, spill dem av og skru farten opp etter hvert. Vil du prøve Farnsworth-metoden, skriver du mellomrom mellom bokstavene, så blir pausen mellom dem lengre. Bruk morsenøkkelen i oversetteren eller telegrafen til å svare. Vil dere sende morse trådløst mellom to rom, viser guiden om trådløs morsesender med M5StickS3 hvordan.
Test deg selv: hvorfor er det lurt å lære E, T, I, M, A og N først?
De har bare ett eller to tegn og ligger nærmest Start i morsetreet. Med dem kan du allerede sende korte ord som MAT, TIM og NEI.
Vanlige spørsmål
Hva betyr SOS?
Ingenting. SOS er nødsignalet ...---..., valgt på en internasjonal konferanse i Berlin i 1906. Det sendes i ett strekk, og bokstavene er ikke en forkortelse.
Hvordan skriver man Æ, Ø og Å i morse?
Æ er .-.-, Ø er ---. og Å er .--.-. Tegnene står ikke i den internasjonale standarden, men norske radioamatører bruker dem, og de fantes allerede i den felles tabellen fra 1865. I andre land kan de samme kodene bety Ä og Ö.
Brukes morse fortsatt?
Ja. Radioamatører sender morse, radiofyr for fly sender kjenningsbokstavene sine i morse, og krigsskip blinker morse med signallamper. Som nødsignal til sjøs ble morse erstattet i 1999.
Hvorfor hører jeg ingen lyd fra oversetteren?
Lyden starter bare når du trykker «Spill av» eller holder inne morsenøkkelen, og det må være hake ved «Lyd». På iPhone er lyden av når lydløs modus er slått på, men lampen blinker likevel.
Hvor gamle må barna være for å bygge telegrafen?
Fra rundt 8 år går det fint sammen med en voksen. Barna kan sette deler og ledninger i brettet, mens en voksen kobler til batteriet, fjerner isolasjon på lange ledninger og ser over koblingene. Delene er små, så hold dem unna barn under 3 år.
Kan jeg bruke en annen bryter enn trykknappen?
Ja, alle brytere som kobler sammen to ledere når du trykker, virker, for eksempel en endebryter eller en annen trykknapp. Har bryteren tre bein, bruker du de to som kobles sammen når du trykker. Har den loddeører i stedet for bein som passer i brettet, kobler du den til ledningene i a6 og a8 med krokodillekabler, som på nivå 3. Trykknappen på 12 × 12 mm er valgt fordi beina passer rett i koblingsbrettet, hetten er stor og lett å treffe, og du kjenner et lite klikk når du trykker.
Vil du bygge videre med micro:bit, viser guiden kom i gang med micro:bit de første stegene, og guiden micro:bit i skolen gir tips til en hel klasse. Lurer du på hvorfor lysdioden trenger en motstand, forklarer guiden om resistorer det.




