Programmering og koding

Morsealfabetet: oversetter, historie og morsetelegraf for barn

Fotorealistisk illustrasjon av en hjemmelaget morsetelegraf på et koblingsbrett: blå trykknapp som morsenøkkel, rød lysdiode, summer og batteri

Morsealfabetet gjør bokstaver om til korte og lange signaler, prikker og streker. Med morsekode kan du blinke en beskjed med en lommelykt, banke den på bordet eller la en summer pipe den. Her kan du skrive navnet ditt i morseoversetteren, lære hele alfabetet med Æ, Ø og Å, lese historien fra Samuel Morse til SOS og bygge din egen morsetelegraf uten lodding.

Kort forklart En prikk er et kort signal, og en strek varer like lenge som tre prikker. Mellom to bokstaver er det en pause på tre prikker, og mellom to ord sju. SOS er ... --- .... Den norske varianten av morsealfabetet har egne tegn for Æ (.-.-), Ø (---.) og Å (.--.-). Til en enkel morsetelegraf trenger du et batteri, en bryter, en lysdiode med en motstand og en summer på et koblingsbrett.
Passer for
Barn fra 8 år sammen med en voksen, familier, skoleklasser og speidere
Tid
30 minutter for telegrafen, en skoletime for hvert micro:bit-nivå
Lodding
Nei
Du lærer
Morsealfabetet, en enkel strømkrets og programmering med micro:bit

Morseoversetter: skriv et ord og se det i morse

Skriv navnet ditt eller et ord i feltet. Hver bokstav blir tegnet som prikker og streker, og bredden viser hvor lenge hvert tegn varer. Trykk «Spill av» for å høre ordet, eller hold inne morsenøkkelen nederst og se om oversetteren skjønner hva du sender.

Fra tekst til morse

Morsekode: ... --- ...

S: prikk prikk prikk. O: strek strek strek. S: prikk prikk prikk.

Med 10 ord i minuttet tar det 3,2 sekunder å sende «SOS». Det er 27 tidsenheter. Én tidsenhet varer like lenge som én prikk.

Fra morse til tekst

Tekst: SOS

Et kort trykk blir en prikk, og et langt trykk blir en strek. Vent litt mellom bokstavene og litt lenger mellom ordene. Bruker du tastatur, går du til knappen med Tab-tasten og holder inne mellomromstasten.

Lyden starter bare når du trykker på en knapp. På iPhone blir det ingen lyd når lydløs modus er slått på, men lampen i oversetteren blinker likevel.

Morsealfabetet: hele tabellen med Æ, Ø og Å

Kodene for A til Z og for tallene følger den internasjonale standarden for morsekode fra ITU, FNs organisasjon for telekommunikasjon. Æ, Ø og Å står ikke i standarden, men brukes av norske radioamatører. De samme tegnene fantes allerede i den første internasjonale tabellen fra 1865, men der stod de for Ä, Ö og Å.

BokstavMorsekode
A.-
B-...
C-.-.
D-..
E.
F..-.
G--.
H....
I..
J.---
K-.-
L.-..
M--
N-.
O---
P.--.
Q--.-
R.-.
S...
T-
U..-
V...-
W.--
X-..-
Y-.--
Z--..
Æ.-.-
Ø---.
Å.--.-
TallMorsekode
1.----
2..---
3...--
4....-
5.....
6-....
7--...
8---..
9----.
0-----

Tallene har alltid fem tegn og er lette å huske. Tallet 1 begynner med én prikk, 2 med to prikker og så videre opp til 5, som bare er prikker. Fra 6 bytter prikkene og strekene plass: 6 begynner med én strek, 7 med to, og 0 er fem streker. I standarden finnes det også tegn for punktum (.-.-.-), komma (--..--) og spørsmålstegn (..--..).

Slik virker morsekode: prikk, strek og pause

All morsekode bygger på én tidsenhet, nemlig hvor lenge en prikk varer. En strek varer like lenge som tre prikker. Inne i en bokstav er det stille i én enhet mellom tegnene. Mellom to bokstaver er det tre enheter, og mellom to ord sju. Det er pausene som gjør at to E-er etter hverandre (. .) ikke blir til en I (..).

SOS og HEI DU i tidsenheter: en prikk er én enhet, en strek tre, og pausene mellom tegn, bokstaver og ord er én, tre og sju.
Hver rute er én tidsenhet. SOS tar 27 enheter fra første prikk til siste. HEI DU tar 41, fordi pausen mellom ordene alene er sju enheter.

Hvor fort man sender, måles i ord i minuttet. Standardordet er PARIS, som er nøyaktig 50 enheter langt når pausen etter ordet regnes med. Med 10 ord i minuttet varer en prikk 0,12 sekunder. Med den farten starter morseoversetteren øverst på siden.

Når du skal lese morse, hjelper morsetreet. Begynn ved «Start». For hver prikk går du ett steg opp, og for hver strek ett steg ned. Der tegnene slutter, står bokstaven. -.- gir altså ned, opp og ned, og da havner du på K.

Morsetreet for å finne bokstaven: fra Start går en prikk ett steg opp og en strek ett steg ned, helt ut til Æ, Ø og Å.
Bokstavene med få tegn står nærmest Start. E og T har bare ett tegn hver, mens Æ, Ø og Å ligger ytterst fordi de har fire eller fem tegn.
Test deg selv: hva betyr -- .- -?

MAT. To streker er M, prikk og strek er A, og én strek er T. Mellomrommene viser hvor en bokstav slutter.

Hvem fant opp morsealfabetet?

Samuel F. B. Morse var egentlig kunstmaler. Han malte portretter, og i 1832 ble han professor i maleri ved universitetet i New York. Samme høst, på en båt hjem fra Europa, begynte han å tenke på en telegraf som kunne sende beskjeder med strøm gjennom en ledning.

Fra 1837 fikk han hjelp av Alfred Vail, som var flink med mekanikk og hadde tilgang til familiens jernverk. Først brukte Morse en ordbok der hvert ord hadde et nummer. I 1838 gikk de over til en kode for hver bokstav. Historikerne er ikke enige om hvor mye av koden som var Vails idé, så det er riktigst å si at de laget den sammen.

Den 24. mai 1844 sendte Morse den første meldingen over en prøvelinje fra Kongressbygningen i Washington til Vail i Baltimore. Meldingen var et bibelsitat som Annie Ellsworth, datteren til en venn av Morse, hadde foreslått: «What hath God wrought», på norsk omtrent «Se hva Gud har gjort!». I Baltimore kom den fram som merker på en papirstrimmel.

Den første koden, som senere ble kalt amerikansk morse, hadde streker av ulik lengde og pauser inne i noen av bokstavene. Den var vanskelig å lese. I Hamburg forenklet Friedrich Gerke koden på slutten av 1840-tallet, slik at alle streker ble like lange. Da 20 land, de fleste i Europa, grunnla Den internasjonale telegrafunionen i Paris i 1865, ble denne koden felles for alle landene. Det er den vi bruker i dag, med små endringer. I 1865 var pausen mellom to ord bare fire enheter lang, mens den i dag er sju.

Norge fikk sin første offentlige telegraflinje 1. januar 1855, mellom Kristiania, som Oslo het da, og Drammen. Linjen brukte morsetelegrafen.

Morsekodens historie på en tidslinje fra 1838 til i dag, med de to norske hendelsene fra 1855 og 1906 markert med rødt.
Fra Morse og Vail i 1838 til radiofyr og radioamatører i dag. De røde punktene er hendelser i Norge.

Slik forandret morse verden

Nyheter over havet

Før det fantes kabel over Atlanterhavet, tok en nyhet fra Europa til Amerika omtrent ti dager med dampskip. I 1858 ble den første kabelen lagt over Atlanterhavet, og dronning Victoria sendte en hilsen på rundt 100 ord til den amerikanske presidenten. Det tok omtrent 16 timer, og etter noen uker sluttet kabelen å virke. Fra 1866 fantes det kabler som holdt.

Telegrafen styrte togene

Jernbanene brukte telegrafen til å styre togtrafikken, i England allerede på 1840-tallet. I USA begynte Erie-jernbanen med det rundt 1850. En togleder telegraferte skriftlige ordrer om hvor togene skulle vente på hverandre, og ordrene ble lest opp for konduktøren og lokføreren på stasjonen.

Morse uten ledning

I 1901 hørte Guglielmo Marconi bokstaven S, tre prikker, som var sendt med radio fra Cornwall i England til Newfoundland i Nord-Amerika. Det regnes som første gang et radiosignal krysset Atlanterhavet. Skip hadde da alt begynt å få radio om bord, og snart kunne de sende morse fra langt ute på havet. I Norge ble den første faste forbindelsen med trådløs telegraf åpnet 1. mai 1906, mellom Sørvågen og Røst i Lofoten, slik at fiskeflåten kunne få beskjeder. I den gamle telegrafstasjonen i Sørvågen ligger i dag museet Sørvågen Radio.

SOS og Titanic

På den første internasjonale radiokonferansen, i Berlin i 1906, ble landene enige om ett nødsignal for skip: ...---..., sendt i ett strekk uten pauser mellom bokstavene. Regelen gjaldt fra 1. juli 1908. Signalet kalles SOS fordi det består av S, O og S, men mange tror feilaktig at det står for «Save Our Souls». Bokstavene betyr ingenting.

Natten mellom 14. og 15. april 1912 sendte telegrafistene på Titanic, Jack Phillips og Harold Bride, både det eldre nødsignalet CQD og det nye SOS. Skipet Carpathia svarte med en gang.

Slutt til sjøs, men ikke borte

Fra 1. februar 1999 overtok et nytt nødsystem for skip, GMDSS, med satellitter og automatiske nødpeilesendere, og morse var ikke lenger nødsignalet til sjøs. På Rogaland Radio, den store norske kystradiostasjonen, hadde det vært 25 arbeidsplasser for morse. Telenor holdt morsetjenesten i gang i omtrent halvannet år til, men skipene sluttet å bruke den raskere enn ventet.

Morse er likevel ikke borte. Radiofyr som fly navigerer etter, sender kjenningsbokstavene sine i morse, slik at piloten kan høre at det er riktig fyr. Radioamatører over hele verden sender morse, selv om det ikke har vært krav om morseprøve for å få amatørlisens i Norge siden 2003. Krigsskip blinker fortsatt morse til hverandre med signallamper, og med en lommelykt kan du sende en enkel nødbeskjed i morse.

Speiderne har lært morse helt fra starten. I boken «Scouting for Boys» fra 1908 skrev Robert Baden-Powell at alle speidere burde lære morse, og norske speidere øver fortsatt med lommelykter når det er mørkt.

Bygg en morsetelegraf uten lodding

En telegraf er en strømkrets med en bryter. Når du trykker på nøkkelen, går det strøm til en lysdiode og en summer. Slipper du, blir det mørkt og stille. Med to stasjoner og lange ledninger kan dere sende beskjeder mellom to rom.

Nivå 1: nybegynner. Tid: 30 minutter. Du trenger et koblingsbrett med 400 hull, en trykknapp som morsenøkkel, en rød lysdiode med motstand, en aktiv summer, en batteriholder for tre AA-batterier og tre korte koblingsledninger. Ingen programmering og ingen lodding.
  • Loddefritt koblingsbrett med 400 hull og strømskinner
    Koblingsbrett med 400 hull1 stk per stasjon. Delene står fast uten lodding.
    kr 75,00
    På lager
  • Fire trykknapper på 12 × 12 mm med rød, grønn, blå og gul hette
    Trykknapper 12 × 12 mm med fargede hetter1 stk per stasjon, det er fire i pakken. Dette er morsenøkkelen.
    kr 99,00
    På lager
  • LED-sett med ti lysdioder på 5 mm og motstander
    LED-sett med motstander1 rød lysdiode og 1 motstand på 1,2 kΩ per stasjon.
    kr 79,00
    På lager
  • Aktiv summer med rød og svart ledning
    Aktiv summer, 3 til 24 V1 stk per stasjon. Den lager tonen selv når den får strøm.
    kr 99,00
    På lager
  • Batteriholder for tre AA-batterier med lokk og bryter
    Batteriholder for 3 AA med bryter1 stk og tre alkaliske AA-batterier. To stasjoner deler én batteriholder.
    kr 49,00
    På lager
  • Sett med koblingsledninger for koblingsbrett
    Koblingsledninger3 hann-hann-ledninger per stasjon: rød, gul og svart.
    kr 99,00
    På lager
  • Ledningssett med ti farger på ruller
    Ledningssett med 10 fargerTrengs bare med to stasjoner: rød, gul og svart ledning mellom rommene.
    kr 399,00
    På lager

Flere brett finner du under koblingsbrett og prototyping, og flere ledninger under koblingsledninger. Er koblingsbrett nytt for deg, forklarer guiden om koblingsbrett hvordan hullene henger sammen.

Morsetelegraf på koblingsbrett: trykknapp over sporet i d6, d8, g6 og g8, lysdiode, motstand og summer, med batteriet koblet til skinnene nederst.
Slik ser telegrafen ut når nøkkelen er trykket inn: Lysdioden lyser, og summeren piper. Tegningen viser brettet ovenfra med kolonne 1 til venstre og rad a nederst, som på brettet i butikken. Trykknappen står over sporet midt på brettet. Bildet øverst på siden er bare en illustrasjon, så koble etter denne tegningen.
  1. Legg koblingsbrettet slik at kolonne 1 er til venstre og rad a nærmest deg. Hullene i hver kolonne fra a til e henger sammen, og det samme gjør hullene fra f til j på den andre siden av sporet i midten. Hullene langs hver av de lange skinnene henger også sammen.
  2. Sett trykknappen over sporet midt på brettet, med to bein i d6 og d8 og to bein i g6 og g8. Passer ikke beina i hullene, dreier du knappen en kvart omdreining. Trykk den godt ned, så den står støtt. Når du trykker på hetten, kobler knappen kolonne 6 til kolonne 8.
  3. Sett det lange beinet på lysdioden i d16 og det korte i d17. Motstanden går fra c17 til c21.
  4. Sett en gul ledning fra a8 til a16. Den fører strømmen fra bryteren til lysdioden og summeren.
  5. Sett en svart ledning fra a21 til minusskinnen nederst (blå stripe, merket minus) og en rød ledning fra plusskinnen nederst (rød stripe, merket pluss) til a6.
  6. Den røde ledningen fra summeren går i b16, og den svarte i minusskinnen. Vri trådene i endene godt sammen hvis de spriker.
  7. Til slutt kobler en voksen til batteriholderen: rød ledning i plusskinnen, svart i minusskinnen. Sett i tre AA-batterier og slå på bryteren på holderen.

Rekkefølgen på skinnene er ikke lik på alle koblingsbrett. Det er fargen på stripen og tegnet pluss eller minus som avgjør, ikke hvor skinnen ligger.

Koblingsskjema for morsetelegrafen: batteri på 4,5 V, trykknapp, lysdiode med motstand på 1,2 kΩ og summer koblet parallelt.
Knappen slipper strømmen fram til to veier side om side: lysdioden med motstanden og summeren. Pluss på summeren er den røde ledningen.

Slik virker det: Tre AA-batterier gir til sammen 4,5 V. Når du trykker på knappen, kobler den kolonne 6 til kolonne 8, og strømmen går videre til lysdioden og summeren. Motstanden på 1,2 kΩ begrenser strømmen gjennom lysdioden til omtrent 2 mA, som er nok til at den lyser tydelig inne. Summeren har en egen liten tonegenerator inni, så den piper så lenge den får strøm. Inne i knappen henger de to beina i samme kolonne alltid sammen, så det er nok at de to beina i rad d får kontakt.

Trygt for barn: Prosjektet bruker bare 4,5 V fra tre AA-batterier, og det er ufarlig å ta på. Koble aldri plusskinnen rett til minusskinnen med en ledning: Da blir ledningen og batteriene varme. Bruk vanlige AA-batterier, aldri knappcellebatterier, og ta ut batteriene når dere er ferdige. Lysdioder, motstander og ledningsbiter er små deler, så hold dem unna små barn. Koble aldri noe i prosjektet til en stikkontakt.

Hvis det ikke virker

Dette skjerPrøv dette
Lysdioden og summeren er på hele tidenDen røde ledningen skal stå i a6 og den gule i a8. Står begge i samme kolonne, eller står den røde i kolonne 16, går strømmen forbi knappen.
Summeren piper, men lysdioden lyser ikkeSnu lysdioden. Det lange beinet skal stå i d16.
Lysdioden lyser, men summeren er stilleBytt om summerens ledninger: rød i b16, svart i minusskinnen.
Ingenting skjerSjekk bryteren på batteriholderen og at batteriene vender riktig vei. Lyser det fortsatt ikke når du trykker, sjekker du at knappen står over sporet med beina i d6, d8, g6 og g8. Trykk den så godt ned i brettet.
Det virker bare av og tilTrykk knappen godt ned i brettet igjen, og trykk midt på hetten.

To stasjoner i hvert sitt rom

Med to telegrafer kan dere sende beskjeder til hverandre. Bygg stasjon B akkurat som stasjon A, men uten batteri. Strekk så tre lange ledninger fra ledningssettet mellom brettene. Den røde går mellom plusskinnene, den svarte mellom minusskinnene og den gule fra e16 på stasjon A til e16 på stasjon B. Nå lyser og piper begge stasjonene, uansett hvem som trykker.

To morsestasjoner koblet med tre ledninger: rød pluss, gul signal og svart minus, med batteriet bare på stasjon A.
Skjema for to stasjoner. Batteriet sitter på stasjon A, og de tre lange ledningene fører pluss, signal og minus mellom stasjonene. Begge nøklene styrer begge lysdiodene og begge summerne.

I ledningssettet er ledningen i hver farge minst 5 m lang. Da rekker det til omtrent 4 m mellom stasjonene, med litt ledning til overs i hver ende. En voksen fjerner omtrent 8 mm isolasjon i hver ende med en avisoleringstang. Ledningene har én massiv tråd, så endene går rett i hullene. Legg ledningene langs veggen, så ingen snubler i dem.

Avtal hvem som sender først, for hvis begge trykker samtidig, blir det bare surr. Avslutt hver melding med K (-.-), som er det internasjonale tegnet for «din tur».

Nivå 2: morsemaskin med micro:bit

Nå er det micro:bit som sender morse for deg. Den bruker hele skjermen som lampe og den innebygde høyttaleren som summer. Knapp A sender navnet ditt, og knapp B spiller en tilfeldig bokstav som du skal gjette.

Nivå 2: viderekommen. Tid: 45 minutter. Du trenger en micro:bit 2 GO og en datamaskin med nettleser. Kortet må være V2, for V1 har ingen høyttaler.
  1. Gå til makecode.microbit.org og velg «Nytt prosjekt». Du trenger ingen konto.
  2. Velg JavaScript øverst, slett det som står der, kopier programmet under med «Kopier»-knappen og lim det inn.
  3. Skriv navnet ditt mellom anførselstegnene i linjen let navn = "SOS". Store og små bokstaver, Æ, Ø, Å og tall virker. Andre tegn hoppes over.
  4. Prøv i simulatoren til venstre. Koble så kortet til med USB-kabelen og trykk «Last ned».
// Nivå 2: morsemaskin på micro:bit V2.
// Knapp A sender navnet ditt i morse med lys og lyd.
// Knapp B spiller en tilfeldig bokstav. Rist kortet for å se svaret.
let navn = "SOS"
let enhet = 150
let frekvens = 700
let bokstaver = "ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ0123456789"
let smaaBokstaver = "abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå"
let koder = [".-", "-...", "-.-.", "-..", ".", "..-.", "--.", "....", "..", ".---", "-.-", ".-..", "--", "-.", "---", ".--.", "--.-", ".-.", "...", "-", "..-", "...-", ".--", "-..-", "-.--", "--..", ".-.-", "---.", ".--.-", "-----", ".----", "..---", "...--", "....-", ".....", "-....", "--...", "---..", "----."]
let quiz = -1
let opptatt = false

// Hele skjermen lyser som en lampe.
function tennLampe () {
    for (let x = 0; x <= 4; x++) {
        for (let y = 0; y <= 4; y++) {
            led.plot(x, y)
        }
    }
}

// Spiller én bokstav: prikk = 1 enhet, strek = 3 enheter, 1 enhet stille mellom dem.
function spillKode (kode: string) {
    for (let i = 0; i <= kode.length - 1; i++) {
        tennLampe()
        if (kode.charAt(i) == ".") {
            music.playTone(frekvens, enhet)
        } else {
            music.playTone(frekvens, 3 * enhet)
        }
        basic.clearScreen()
        basic.pause(enhet)
    }
    // Mellom bokstaver er det tre enheter stille. Den ene har vi allerede ventet.
    basic.pause(2 * enhet)
}

function spillTekst (tekst: string) {
    for (let nr = 0; nr <= tekst.length - 1; nr++) {
        let tegn = tekst.charAt(nr)
        let indeks = bokstaver.indexOf(tegn)
        if (indeks < 0) {
            indeks = smaaBokstaver.indexOf(tegn)
        }
        if (tegn == " ") {
            // Mellom ord er det sju enheter stille. Tre av dem har vi allerede ventet.
            basic.pause(4 * enhet)
        } else if (indeks >= 0) {
            spillKode(koder[indeks])
        }
        // Andre tegn hopper vi over.
    }
}

input.onButtonPressed(Button.A, function () {
    if (!(opptatt)) {
        opptatt = true
        spillTekst(navn)
        basic.showIcon(IconNames.Yes)
        opptatt = false
    }
})

input.onButtonPressed(Button.B, function () {
    if (!(opptatt)) {
        opptatt = true
        quiz = randint(0, 25)
        basic.clearScreen()
        basic.pause(500)
        spillKode(koder[quiz])
        basic.showString("?")
        opptatt = false
    }
})

input.onGesture(Gesture.Shake, function () {
    if (!(opptatt) && quiz >= 0) {
        basic.showString(bokstaver.charAt(quiz))
    }
})

basic.showIcon(IconNames.Heart)

Programmet har morsealfabetet i to deler. bokstaver er en tekst med alle tegnene, og koder har morsekoden på samme plass. Bokstav nummer 0 er A med koden .-, nummer 1 er B, og så videre. Funksjonen spillKode går gjennom prikkene og strekene i én bokstav, tenner skjermen og spiller en tone på 700 Hz i én eller tre enheter. Én enhet er 150 ms, som gir 8 ord i minuttet. Etter siste tegn venter den to enheter til, slik at pausen mellom bokstaver blir tre enheter til sammen.

Variabelen opptatt hindrer at et nytt trykk starter midt i en melding. Trykker du på A igjen mens navnet sendes, venter trykket til meldingen er ferdig, og navnet kommer en gang til. Knapp B velger et tall fra 0 til 25, altså bare A til Z, og viser et spørsmålstegn. Rister du kortet, viser det svaret.

Skjermbilder på micro:bit i morseprosjektet: hele skjermen som lampe, en hake når navnet er sendt, og egne bilder for Æ, Ø og Å.
Tegning av skjermen, ikke foto. På nivå 2 lyser alle 25 lysdiodene for hver prikk og strek, og haken kommer når navnet er ferdig. Bildene for Æ, Ø og Å bruker vi på nivå 3.
Test deg selv: hvordan sender du dobbelt så fort?

Sett enhet til 75. Da blir både prikker, streker og pauser halvparten så lange, og farten blir 16 ord i minuttet.

Nivå 3: morsenøkkel som skriver bokstaver

På det siste nivået blir det motsatt: Du sender med trykknappen fra telegrafen, og micro:bit leser prikker og streker og viser bokstaven på skjermen.

Nivå 3: avansert. Tid: 45 minutter. Du trenger telegrafbrettet fra nivå 1, samme micro:bit som på nivå 2, en grønn og en gul koblingsledning og to krokodillekabler. Kortet får strøm fra USB-kabelen eller fra sin egen holder med to AAA-batterier, aldri fra AA-holderen til telegrafen.
Koble fra batteriet først: micro:bit går på 3,3 V og tåler ikke 4,5 V på ringene. Koble batteriholderen helt fra brettet, og ta ut den røde og den gule ledningen, før du kobler til micro:bit. Ellers kan 4,5 V fra batteriet nå kortet.
Morsenøkkelen koblet til micro:bit med to krokodillekabler: grønn fra a6 til GND og gul fra a8 til ring 1 (P1), uten batteri.
Kortet er tegnet forfra med kantkontakten ned, så ringene står i rekkefølgen 0, 1, 2, 3V og GND. Krokodilleklemmene biter i de løse endene av ledningene fra a6 og a8.
  1. Ta ut batteriholderen og den røde og den gule ledningen. Trykknappen blir stående over sporet i d6, d8, g6 og g8.
  2. Sett en grønn ledning i a6 og en gul i a8, med den andre enden løs utenfor brettet.
  3. Fest én krokodillekabel fra ledningen i a6 til GND på micro:bit, og én fra ledningen i a8 til ring 1, som heter P1 i programmet. Klemmene skal bare ta tak i ringene, ikke i de smale stripene mellom dem.
  4. Lim inn programmet under i et nytt MakeCode-prosjekt og last det ned på kortet.
// Nivå 3: morsenøkkelen fra telegrafen kobles til P1 og GND på micro:bit V2.
// Kort trykk blir prikk, langt trykk blir strek.
// Når du tar en liten pause, viser skjermen bokstaven.
let enhet = 150
let frekvens = 700
let bokstaver = "ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ0123456789"
let koder = [".-", "-...", "-.-.", "-..", ".", "..-.", "--.", "....", "..", ".---", "-.-", ".-..", "--", "-.", "---", ".--.", "--.-", ".-.", "...", "-", "..-", "...-", ".--", "-..-", "-.--", "--..", ".-.-", "---.", ".--.-", "-----", ".----", "..---", "...--", "....-", ".....", "-....", "--...", "---..", "----."]
let kode = ""
let ferdigKode = ""
let nede = false
let trykketTid = 0
let sluppetTid = 0

// Uten trykk holder en innebygd motstand P1 høy. Trykk kobler P1 til GND.
pins.setPull(DigitalPin.P1, PinPullMode.PullUp)

function tennLampe () {
    for (let x = 0; x <= 4; x++) {
        for (let y = 0; y <= 4; y++) {
            led.plot(x, y)
        }
    }
}

// Skjermen kan ikke vise Æ, Ø og Å, så vi tegner dem selv.
function visBokstav (k: string) {
    let indeks = koder.indexOf(k)
    let tegn = "?"
    if (indeks >= 0) {
        tegn = bokstaver.charAt(indeks)
    }
    if (tegn == "Æ") {
        basic.showLeds(`
            . # # # #
            # . # . .
            # # # # .
            # . # . .
            # . # # #
            `)
    } else if (tegn == "Ø") {
        basic.showLeds(`
            . # # # #
            # . . # #
            # . # . #
            # # . . #
            # # # # .
            `)
    } else if (tegn == "Å") {
        basic.showLeds(`
            . . # . .
            . # # # .
            # . . . #
            # # # # #
            # . . . #
            `)
    } else {
        basic.showString(tegn)
    }
}

// Denne løkken leser nøkkelen.
basic.forever(function () {
    let naa = input.runningTime()
    if (pins.digitalReadPin(DigitalPin.P1) == 0) {
        // Nøkkelen er trykket inn. Sprett de første 30 ms etter et slipp teller ikke.
        if (!(nede) && naa - sluppetTid > 30) {
            nede = true
            trykketTid = naa
            tennLampe()
            music.ringTone(frekvens)
        }
    } else if (nede) {
        // Nøkkelen er sluppet. Kort trykk er prikk, langt trykk er strek.
        if (naa - trykketTid > 30) {
            nede = false
            sluppetTid = naa
            music.stopAllSounds()
            basic.clearScreen()
            if (naa - trykketTid < 2 * enhet) {
                kode = "" + kode + "."
            } else {
                kode = "" + kode + "-"
            }
        }
    } else if (kode.length > 0 && naa - sluppetTid > 4 * enhet) {
        // Pausen er lang nok, så bokstaven er ferdig.
        ferdigKode = kode
        kode = ""
    }
    basic.pause(5)
})

// Denne løkken viser bokstavene. Imens leser den første løkken nøkkelen videre.
basic.forever(function () {
    if (ferdigKode.length > 0) {
        let vis = ferdigKode
        ferdigKode = ""
        visBokstav(vis)
    }
    basic.pause(20)
})

Uten trykk holder en innebygd motstand P1 høy, slik at kortet leser 1. Når du trykker, kobler knappen P1 til GND, og kortet leser 0. Den første løkken ser etter slike endringer mange ganger i sekundet, omtrent hvert 25. millisekund, og husker når du trykket og slapp. Et trykk kortere enn to enheter (300 ms) blir en prikk, og et lengre trykk blir en strek. Når det har vært stille i fire enheter (600 ms), er bokstaven ferdig.

Metallet i en bryter spretter litt når den lukkes og åpnes, og det kan se ut som mange raske trykk. Derfor teller ikke endringer de første 30 ms etter et trykk eller et slipp. Den andre løkken viser bokstaven, slik at den første kan fortsette å lese nøkkelen imens. Skjermen har ingen innebygd skrift for Æ, Ø og Å, så programmet tegner dem selv med basic.showLeds.

Hvis micro:bit ikke skjønner nøkkelen

Skjermen lyser hele tiden: De to ledningene står i samme kolonne, eller de to klemmene berører hverandre. Ingenting skjer: Sjekk at klemmene sitter på ring 1 og GND, at ledningene står i a6 og a8, og at knappen står over sporet. Du får mange E-er og T-er: Du venter for lenge mellom tegnene. Øk enhet til 200 hvis du sender sakte.

Slik lærer du morse

De fleste som kan morse godt, har lært den som lyd, ikke som en tabell de leser av. Lytt etter rytmen i hele bokstaven, «di-dah» for A, i stedet for å telle prikker. To kjente metoder bygger på det:

  • Koch-metoden: Du hører bokstavene i full fart fra første dag, men begynner med bare to bokstaver. Når du kjenner dem igjen, legger du til én ny.
  • Farnsworth-metoden: Hver bokstav sendes fort, men med ekstra lang pause mellom bokstavene. Da hører du rytmen og har tid til å tenke.

Med morseoversetteren øverst kan du øve etter Koch-metoden: Skriv to bokstaver, spill dem av og skru farten opp etter hvert. Vil du prøve Farnsworth-metoden, skriver du mellomrom mellom bokstavene, så blir pausen mellom dem lengre. Bruk morsenøkkelen i oversetteren eller telegrafen til å svare. Vil dere sende morse trådløst mellom to rom, viser guiden om trådløs morsesender med M5StickS3 hvordan.

Test deg selv: hvorfor er det lurt å lære E, T, I, M, A og N først?

De har bare ett eller to tegn og ligger nærmest Start i morsetreet. Med dem kan du allerede sende korte ord som MAT, TIM og NEI.

Vanlige spørsmål

Hva betyr SOS?

Ingenting. SOS er nødsignalet ...---..., valgt på en internasjonal konferanse i Berlin i 1906. Det sendes i ett strekk, og bokstavene er ikke en forkortelse.

Hvordan skriver man Æ, Ø og Å i morse?

Æ er .-.-, Ø er ---. og Å er .--.-. Tegnene står ikke i den internasjonale standarden, men norske radioamatører bruker dem, og de fantes allerede i den felles tabellen fra 1865. I andre land kan de samme kodene bety Ä og Ö.

Brukes morse fortsatt?

Ja. Radioamatører sender morse, radiofyr for fly sender kjenningsbokstavene sine i morse, og krigsskip blinker morse med signallamper. Som nødsignal til sjøs ble morse erstattet i 1999.

Hvorfor hører jeg ingen lyd fra oversetteren?

Lyden starter bare når du trykker «Spill av» eller holder inne morsenøkkelen, og det må være hake ved «Lyd». På iPhone er lyden av når lydløs modus er slått på, men lampen blinker likevel.

Hvor gamle må barna være for å bygge telegrafen?

Fra rundt 8 år går det fint sammen med en voksen. Barna kan sette deler og ledninger i brettet, mens en voksen kobler til batteriet, fjerner isolasjon på lange ledninger og ser over koblingene. Delene er små, så hold dem unna barn under 3 år.

Kan jeg bruke en annen bryter enn trykknappen?

Ja, alle brytere som kobler sammen to ledere når du trykker, virker, for eksempel en endebryter eller en annen trykknapp. Har bryteren tre bein, bruker du de to som kobles sammen når du trykker. Har den loddeører i stedet for bein som passer i brettet, kobler du den til ledningene i a6 og a8 med krokodillekabler, som på nivå 3. Trykknappen på 12 × 12 mm er valgt fordi beina passer rett i koblingsbrettet, hetten er stor og lett å treffe, og du kjenner et lite klikk når du trykker.

Vil du bygge videre med micro:bit, viser guiden kom i gang med micro:bit de første stegene, og guiden micro:bit i skolen gir tips til en hel klasse. Lurer du på hvorfor lysdioden trenger en motstand, forklarer guiden om resistorer det.

Alle guider

Produkter omtalt i denne guiden

Produktene som brukes og sammenlignes i guiden, med pris og lagerstatus.