En elektronisk terning er et av de beste første prosjektene i elektronikk: den er liten, den blir ferdig på en kveld, og den kommer i bruk med en gang. Her bygger du to. Først lodder du LED-terningen fra et ferdig loddesett og legger den i en kasse som ser ut som en terning. Så bygger du en større terningboks helt fra bunnen av, med sju lysdioder, en stor arcade-knapp og en liten mikrokontroller du programmerer selv i MicroPython.
- Nivå
- Nybegynner til viderekommen
- Tid
- Rundt 1 time for del 1 og 3 timer for del 2
- Lodding
- Ja, begge delene
- Spenning
- 3 V-knappcelle og 4,5 V fra tre AA-batterier
- Du lærer
- Lodding, lysdioder og motstander, en knapp på en inngang, tilfeldige tall og MicroPython
Hvorfor bygge en terning selv?
En terning du har laget selv, er noe annet enn en du har kjøpt. Når den lyser opp på kjøkkenbordet midt i et parti Ludo, er den ikke bare en terning lenger, men noe du har laget selv, og det merkes på hvordan du kaster. Barn som har loddet sin egen terning, vil som regel at den skal brukes, og plutselig er det de som foreslår spillkveld.
For foreldre og lærere er det gull verdt. Brettspill samler familien rundt bordet, uten skjermer, og en hjemmelaget terning gir en naturlig grunn til å finne fram spillene igjen. Den gir også noe å snakke om: hvorfor tennes akkurat de lysdiodene for fem, hvordan vet terningen hva den skal vise, og er den egentlig rettferdig?
Det viktigste skjer likevel etterpå. Psykologer som forsker på motivasjon, peker på mestringsopplevelser som den sterkeste kilden til mestringstro, altså troen på at du får til ting. Ros hjelper litt, men aller mest betyr det å ha fått til noe selv som faktisk fungerer. Et ferdig prosjekt som brukes hver uke, er et bevis barnet kan holde i hånden. Den som er stolt av én ting, får lyst til å lage noe mer, og da er det lurt at det første prosjektet er lite nok til å bli ferdig. Derfor starter guiden med et loddesett som er ferdig loddet på en time, og går videre til et større prosjekt for den som vil mer.
To veier til en elektronisk terning
Del 1 og del 2 kan bygges hver for seg. Har du aldri loddet før, begynner du med del 1. Har du loddet litt og vil lære programmering, kan du gå rett til del 2.
| Del 1: loddesett | Del 2: egen terningboks | |
|---|---|---|
| Slik kaster du | Rist terningen | Trykk på arcade-knappen |
| Mikrokontroller | ATtiny404, ferdig programmert | RP2040-Zero, du programmerer selv |
| Lysdioder | 7 blå, 5 mm | 7 røde, 5 mm |
| Strøm | Én CR2032-knappcelle (3 V) | Tre AA-batterier (4,5 V) |
| Kasse | 65 × 65 × 22 mm | Terning på 84 × 84 × 84 mm |
| Lodding | Rundt 40 loddepunkter på kretskort | Ledninger og motstander uten kretskort |
| Programmering | Nei | MicroPython |
Slik virker en elektronisk terning
En vanlig terning har seks sider med 1 til 6 prikker. Ser du på dem, er det bare sju plasser prikkene kan stå på: tre langs venstre kant, tre langs høyre kant og én i midten. En elektronisk terning har derfor sju lysdioder, og hvert tall er en bestemt kombinasjon av dem. Midten lyser for alle oddetall, to motstående hjørner lyser for 2 og 3, og alle fire hjørnene fra 4 og oppover, og de to i midten av sidene lyser bare for 6.
Det vanskelige er å trekke et tall som er tilfeldig. En mikrokontroller er laget for å gjøre nøyaktig det samme hver gang, så den bruker en regneformel som lager tall som ser tilfeldige ut. Startpunktet for formelen kalles et frø. Er frøet likt hver gang terningen slås på, kommer også tallene i samme rekkefølge. Løsningen er å hente frøet fra noe mikrokontrolleren ikke kan forutsi: nøyaktig når du trykker på knappen, målt i mikrosekunder (milliondeler av et sekund).
Test deg selv: hvor mange lysdioder lyser til sammen hvis du kaster hvert tall fra 1 til 6 én gang?
21. Det er 1 + 2 + 3 + 4 + 5 + 6. Hvert tall tenner like mange lysdioder som tallet selv, akkurat som prikkene på en vanlig terning.
Del 1: LED-terning fra loddesett
Loddesettet er et kretskort på 50 × 50 mm der de små overflatemonterte delene, mikrokontrolleren ATtiny404 og en kondensator, allerede er loddet på fra fabrikken. Mikrokontrolleren er ferdig programmert. Du lodder bare inn de store delene som har bein gjennom hull i kortet:
- sju blå lysdioder på 5 mm (L1 til L7)
- sju motstander på 330 Ω (R2 til R8), med fargeringene oransje, oransje, brun og gull
- én motstand på 10 kΩ (R1), den blå
- en vibrasjonsbryter (vibrasjonssensor) av typen SW-18020P (S2) og en skyvebryter (S1)
- en holder for knappcellen CR2032, som loddes på undersiden
En nøkkelring følger også med. Vibrasjonsbryteren er et lite rør med en fjær inni. Når du rister terningen, slår fjæren mot kontakten i røret, og mikrokontrolleren merker det og ruller fram et nytt tall.
Lysdioden har pluss og minus
En lysdiode slipper bare strøm gjennom i én retning. Det lange beinet er pluss (anode), det korte er minus (katode), og kanten på plasthuset er flat på minussiden. På kretskortet er hver lysdiode tegnet som en sirkel med to hull, og minustegnet står ved det hullet som skal ha det korte beinet. Motstandene har ingen retning og kan settes inn begge veier. Vil du vite mer, har vi egne guider om dioden og motstanden.

Lodd i denne rekkefølgen
Begynn med de laveste delene. Da ligger kortet stabilt på bordet når du snur det for å lodde på undersiden, og delene faller ikke ut. Er du usikker på hvordan et godt loddepunkt ser ut, viser vi det i guiden om loddebolt og varmluft.
- Motstanden på 10 kΩ. Bøy beina rett ned og stikk den blå motstanden gjennom R1. Snu kortet, lodd begge beina og klipp dem av like over loddepunktet.
- De sju motstandene på 330 Ω. Lodd dem i R2 til R8 på samme måte. Lodd ett bein først, kjenn etter at motstanden ligger flat mot kortet, og lodd så det andre.
- Vibrasjonsbryteren. Bøy de to beina 90 grader, så røret ligger flatt inne i rammen som er merket S2. Den har ingen retning.
- Skyvebryteren. Sett den i S1 med spaken opp, og lodd alle beina. Merkingen på kortet viser at ON er til venstre og OFF til høyre.
- Lysdiodene. Sett hver lysdiode i L1 til L7 med det korte beinet i hullet ved minustegnet. Trykk den helt ned mot kortet, lodd ett bein og se at den står rett før du lodder det andre. Klipp beina like over loddepunktet. Det er særlig viktig for L4 og R5 i midten, for de havner under batteriholderen. Skal terningen i kassen, må alle sju sitte helt nede.
- Batteriholderen. Snu kortet. På undersiden er holderen tegnet som en stor sirkel med BAT og et plusstegn ved det ene hullet. Sett holderen inn fra undersiden slik tegningen viser, og lodd de to beina fra oversiden.
- Batteriet. Skyv inn knappcellen CR2032 med plussiden ut, slik det står på kortet. Sett bryteren på ON og rist.
Kasse til LED-terningen
Det nakne kretskortet virker fint, men det føles mer som en terning i en kasse. Vi har tegnet en kasse til akkurat dette kortet. Den måler 65 × 65 × 22 mm og har sju runde hull for lysdiodene, med en skrå kant rundt hvert hull, så de ser ut som prikkene på en terning. Et spor foran gir plass til spaken på skyvebryteren. Inni sitter en pinne som går gjennom hullet til nøkkelringen, så kortet bare passer én vei.

Kassen består av to deler: selve kassen og en bunnplate. Bunnplaten holdes på med fire senkehodeskruer M3 × 8 mm nedenfra, for eksempel fra dette skruesettet. Kortet klemmes i de fire hjørnene mellom små holdere i toppen og stolper på bunnplaten, der kortet ikke har noen deler eller kobberbaner. Under kortet er det plass til batteriholderen med batteriet.
- Lodd ferdig terningen og se at alle tallene kommer opp før den legges i kassen.
- Legg kassen opp ned på bordet. Senk kortet ned i den med lysdiodene først, slik at de går inn i hullene og pinnen går gjennom hullet til nøkkelringen. Skyvebryteren ligger da under sporet.
- Sett batteriet i holderen med plussiden ut.
- Legg på bunnplaten med stolpene inn, og skru den fast med de fire skruene. Stram til kortet ligger i ro, men ikke hardere.
- Snu kassen og sett bryteren på ON med en fingertupp i sporet. Rist for å kaste.
Batteriet bytter du ved å skru av bunnplaten. Nøkkelringen bruker du ikke når kortet ligger i kassen.

Del 2: Bygg terningboksen fra bunnen av
Her lager du alt selv: koblingen, programmet og plasseringen av hver del i boksen. Terningboksen er en kube på 84 mm med sju prikker på toppen og en stor rød knapp foran. Du trykker på knappen, terningen ruller med et klikk og bremser gradvis opp før den stopper på et tall.
RP2040-Zero1 stk, hjernen i terningen. Bare 23,5 × 18 mm, med USB-C for programmeringMikrokontrollerkort RP2040-Zero med USB-CPå lagerkr 165,00
Arcade-knapp 33 mm, rød1 stk, knappen du kaster med. Lyset i den tåler 3 til 12 VArcade-knapp 33 mm med rød LED-belysningPå lagerkr 89,00
Lysdioder 3 og 5 mm7 røde på 5 mm, prikkene på terningenLED-sett med 100 dioder i 3 mm og 5 mm, fem fargerPå lagerkr 129,00
Motstandssett7 × 470 Ω, én foran hver lysdiodeMotstandssett med 160 THT-motstander i 16 verdier, 0,25 WPå lagerkr 149,00
Av/på-bryter, rund1 stk, ett trykk på og ett trykk av, i hullet bakBistabil ON/OFF-trykknapp, rund og svart, 250V/1APå lagerkr 49,00
Batteriholder 3 × AA1 stk, gir 4,5 V med tre vanlige AA-batterierBatteriholder for 3 AA-batterier med tilkoblingsledningerPå lagerkr 45,00
Schottky-diode 1N58191 stk, hindrer at USB-strømmen går inn i batterieneSchottky-diode 1A 40V i DO-41-hus, 10 stk.På lagerkr 69,00
Passiv summer 12 mmValgfri, gir et klikk for hvert tall mens terningen rullerPassiv piezosummer uten signalgenerator, 5V, 12mm, THTPå lagerkr 45,00
Senkehodeskruer M2 til M34 × M3 × 8 mm til bunnplatenSett med 600 svarte senkehodeskruer M2, M2,5 og M3På lagerkr 249,00
Gummiføtter 12 × 12 mm4 stk, så boksen ikke sklir når du trykker på knappenFirkantede gummiføtter, selvklebende - 12x12mm - 4 stk.På lagerkr 29,00
Til ledningene inni boksen kan du klippe til koblingsledninger. Du trenger også isolasjonstape eller krympestrømpe til skjøtene og litt dobbeltsidig tape.
Hvorfor akkurat disse delene?
RP2040-Zero er et av de minste og billigste kortene som kjører MicroPython. Det har den samme brikken som Raspberry Pi Pico, men er så lite at det får plass på innsiden av en vegg. Pinnene GP0 til GP8 står på rad langs den ene kanten, og 5V og GND står på den andre, så ledningene til lysdiodene og knappen kommer alle fra samme side.
470 Ω foran hver lysdiode begrenser strømmen. Pinnene på RP2040-Zero gir 3,3 V, og en rød lysdiode bruker rundt 2 V. Det som blir igjen, 1,3 V, ligger over motstanden, og etter Ohms lov blir strømmen 1,3 V delt på 470 Ω, altså rundt 2,8 mA. Det er nok til at prikkene lyser godt innendørs, og langt under det pinnene tåler.
Schottky-dioden trengs fordi 5V-pinnen på RP2040-Zero er koblet rett til USB-kontakten. Uten dioden ville 5 V fra USB presse strøm bakover inn i batteriene hvis bryteren står på ON mens kortet er koblet til PC-en. Dioden slipper strøm bare fra batteriene til kortet. En Schottky-diode er valgt fordi spenningsfallet over den bare er rundt 0,3 til 0,4 V, mot rundt 0,7 V for en vanlig diode.
Koblingsskjema for terningboksen
Alle de sju lysdiodene kobles likt: fra pinnen, gjennom en motstand på 470 Ω, inn i det lange beinet, og fra det korte beinet til GND. Lysdiode A går til GP0, B til GP1, C til GP2, D til GP3, E til GP4, F til GP5 og midten M til GP6. Alle de korte beinene samles på én felles ledning til GND.
| Fra | Til | Merknad |
|---|---|---|
| GP0 til GP6 | 470 Ω, så det lange beinet på lysdiode A til M | Det korte beinet til den felles GND-ledningen |
| GP7 | NO på mikrobryteren i arcade-knappen | COM på mikrobryteren går til GND |
| GP8 | En motstand på 100 Ω, så det ene beinet på summeren | Valgfri. Det andre beinet går til GND |
| Pluss fra batteriholderen | Av/på-bryteren | Den røde ledningen |
| Av/på-bryteren | Anoden på Schottky-dioden | Siden uten ring |
| Katoden på Schottky-dioden | 5V på RP2040-Zero | Siden med ringen |
| Av/på-bryteren | Lyset i arcade-knappen | Det andre loddeøret på lyset går til GND |
| Minus fra batteriholderen | GND på RP2040-Zero | Den svarte ledningen, felles for alt |
Knappen trenger ingen egen motstand. Programmet slår på den innebygde pull-up-motstanden i RP2040, så GP7 er høy når knappen er sluppet, og blir lav når du trykker. Mikrobryteren i arcade-knappen har vanligvis tre loddeører merket COM, NO og NC. Du bruker COM og NO, som kobles sammen når knappen trykkes inn. Har den bare to loddeører, bruker du begge. Lyset i knappen har to egne loddeører. Lyser det ikke når du slår på, bytter du om de to ledningene til lyset.
Slik får du MicroPython på RP2040-Zero
Først legger du inn MicroPython på kortet. Det gjør du én gang, og etterpå kan du skrive programmer i Thonny, et gratis program for PC og Mac. Har du brukt Raspberry Pi Pico, er fremgangsmåten den samme, og i guiden om Raspberry Pi Pico og MicroPython finner du flere eksempler.
- Last ned den nyeste stabile .uf2-filen for Waveshare RP2040-Zero fra nedlastingssiden på micropython.org.
- Hold inne BOOT-knappen på kortet, koble USB-C-kabelen til PC-en og slipp knappen. Kortet dukker opp som en minnepinne som heter RPI-RP2.
- Dra .uf2-filen over til RPI-RP2. Kortet starter på nytt av seg selv, og minnepinnen forsvinner. Nå kjører kortet MicroPython.
- Installer Thonny fra thonny.org og åpne det. Velg Run, så Configure interpreter, og velg MicroPython (Raspberry Pi Pico) og porten kortet er koblet til.
- Skriv
print("Hei")nederst i Shell og trykk Enter. Svarer kortet Hei, er alt klart.
Programmet til terningen
Programmet tenner lysdiodene én etter én når terningen slås på, slik at du ser at alle virker. Deretter venter det på knappen. Når du trykker, ruller terningen gjennom tilfeldige tall og bremser opp, og den siste verdien blir stående. Etter to minutter uten trykk slukker lysene. Skriv eller lim inn programmet i Thonny, velg File, så Save as, velg kortet og kall filen main.py.
# Elektronisk terning: RP2040-Zero, sju lysdioder og en arcade-knapp.
# Lagres som main.py på kortet, så starter den av seg selv.
from machine import Pin, PWM
import random
import time
# Lysdiodene A til F og midten M (sett ovenfra, knappen mot deg):
# A . B
# C M D
# E . F
LED_PINNER = (0, 1, 2, 3, 4, 5, 6) # A B C D E F M
KNAPP_PIN = 7 # knappen kobler GP7 til GND
SUMMER_PIN = 8 # valgfri passiv summer, None hvis du ikke har en
SLUKK_ETTER_MS = 120000 # lysene slukker etter to minutter uten trykk
# Hvilke lysdioder som lyser for hvert tall (A B C D E F M)
TERNING = {
1: (0, 0, 0, 0, 0, 0, 1),
2: (1, 0, 0, 0, 0, 1, 0),
3: (1, 0, 0, 0, 0, 1, 1),
4: (1, 1, 0, 0, 1, 1, 0),
5: (1, 1, 0, 0, 1, 1, 1),
6: (1, 1, 1, 1, 1, 1, 0),
}
lys = [Pin(n, Pin.OUT, value=0) for n in LED_PINNER]
knapp = Pin(KNAPP_PIN, Pin.IN, Pin.PULL_UP)
summer = PWM(Pin(SUMMER_PIN)) if SUMMER_PIN is not None else None
if summer:
summer.duty_u16(0)
def vis(tall):
for led, verdi in zip(lys, TERNING[tall]):
led.value(verdi)
def slukk():
for led in lys:
led.value(0)
def klikk(frekvens=1800, ms=6):
if summer:
summer.freq(frekvens)
summer.duty_u16(20000)
time.sleep_ms(ms)
summer.duty_u16(0)
def terningkast():
# Tre tilfeldige bit gir 0 til 7. Vi kaster bort 6 og 7 og trekker på nytt,
# så hvert tall fra 1 til 6 får nøyaktig like stor sjanse.
while True:
r = random.getrandbits(3)
if r < 6:
return r + 1
def kast():
random.seed(time.ticks_us()) # tidspunktet for trykket blander inn ekte tilfeldighet
pause = 25
forrige = 0
while pause < 260: # terningen "ruller" og bremser gradvis opp
tall = terningkast()
if tall == forrige:
continue
vis(tall)
klikk()
forrige = tall
time.sleep_ms(pause)
pause = pause * 118 // 100 + 4
resultat = terningkast()
vis(resultat)
klikk(2600, 40)
return resultat
# Kort lysprøve ved start: alle lysdiodene én etter én
for led in lys:
led.value(1)
time.sleep_ms(80)
slukk()
sist = time.ticks_ms()
while True:
if knapp.value() == 0: # trykket
time.sleep_ms(20) # vent ut prelling i bryteren
if knapp.value() == 0:
kast()
while knapp.value() == 0: # vent til knappen slippes
time.sleep_ms(10)
sist = time.ticks_ms()
elif time.ticks_diff(time.ticks_ms(), sist) > SLUKK_ETTER_MS:
slukk()
time.sleep_ms(5)
Slik virker de viktigste delene:
- TERNING er tabellen fra tegningen over. Hver rad sier hvilke av de sju lysdiodene som skal lyse for et tall, i rekkefølgen A, B, C, D, E, F og M.
- terningkast() trekker tre tilfeldige bit, som gir et tall fra 0 til 7. Tallene 6 og 7 forkastes, og den trekker på nytt. Slik får hvert tall fra 1 til 6 nøyaktig samme sjanse. Hadde vi i stedet tatt resten etter deling med 6, ville 1 og 2 kommet oftere enn de andre.
- kast() henter et nytt frø fra klokka, målt i mikrosekunder, i det øyeblikket du trykker. Ingen trykker likt to ganger, så rekkefølgen blir ny hver gang. Pausen mellom tallene blir litt lengre for hvert steg, og det er det som får terningen til å se ut som om den ruller og stopper.
- Prelling. En mekanisk bryter spretter i noen millisekunder når den trykkes inn, og kan da gi flere trykk på rad. Programmet venter 20 ms og sjekker knappen på nytt før det kaster, og venter til du slipper før neste kast.
Har du ikke summer, setter du SUMMER_PIN = None. Da hopper programmet over lydene.
Test deg selv: hvorfor viser terningen aldri det samme tallet to ganger på rad mens den ruller?
Fordi linjen if tall == forrige: continue hopper over et tall som er likt det forrige. Ellers ville terningen av og til stå stille i én pause og se ut som om den hadde hengt seg opp. Det gjelder bare tallene mens den ruller. Resultatet til slutt trekkes for seg selv og kan godt bli likt det forrige kastet.
Montering i terningboksen
Terningboksen er tegnet for nøyaktig disse delene. Den består av to deler som printes uten støttemateriale: selve boksen, som printes med toppen ned, og en bunnplate som holdes på med fire skruer M3 × 8 mm. I toppen sitter sju rør som tar imot lysdiodene innenfra. Foran er det et hull på 24,8 mm til arcade-knappen, og bak et hull på 12,2 mm til av/på-bryteren. På innsiden av venstre vegg står to lister som holder RP2040-Zero på plass, og i bunnplaten holder en skinne batteriholderen inn mot høyre vegg.

- Lysdiodene. Skyv en rød lysdiode opp i hvert av de sju rørene fra innsiden, til kanten nederst på lysdioden stopper mot enden av røret. Sitter én løst, fester du den med en dråpe lim ved kanten.
- Motstandene og GND. Lodd en motstand på 470 Ω på det lange beinet til hver lysdiode, og klipp beinet kort. Bøy motstanden til siden, så den ligger langs innsiden av toppen, og slik at ingenting henger mer enn rundt 1 cm ned under røret. Det gjelder særlig midten M, som står rett over knappen. Bøy de korte beinene mot hverandre og lodd dem til én avisolert ledning som går rundt alle sju. Det er den felles GND-ledningen.
- Arcade-knappen. Skru av mutteren, stikk knappen inn gjennom hullet foran fra utsiden og skru mutteren fast fra innsiden. Klikk mikrobryteren på igjen hvis den har løsnet.
- Av/på-bryteren. Stikk den inn gjennom hullet bak fra utsiden og skru mutteren fast fra innsiden.
- Ledningene til RP2040-Zero. Lodd en ledning fra hver motstand til GP0 til GP6, i rekkefølgen fra koblingsskjemaet. Lodd en ledning fra NO på knappen til GP7, og eventuelt summeren gjennom en motstand på 100 Ω til GP8. Gjør ledningene rundt 10 cm lange, så du kan løfte kortet ut uten å rive i dem.
- Strømmen. Lodd den røde ledningen fra batteriholderen til det ene loddeøret på av/på-bryteren. Fra det andre loddeøret går én ledning til anoden på Schottky-dioden og én til lyset i knappen. Katoden, siden med ringen, går til 5V. Den svarte ledningen fra batteriholderen, COM på knappen, det andre loddeøret på lyset og GND-ledningen fra lysdiodene går til GND. Skjøt disse ledningene sammen først, og før én ledning videre til GND-pinnen. Pakk dioden og alle skjøtene i tape.
- Plasser kortet og batteriene. Fest RP2040-Zero med dobbeltsidig tape mellom de to listene på venstre vegg, med USB-C ned. Sett batteriene i holderen og still den på høykant mot høyre vegg.
- Prøv før du lukker. Slå på bryteren. Lysdiodene skal tennes én etter én, og et trykk på knappen skal gi et kast.
- Lukk boksen. Legg på bunnplaten med skinnen mot høyre, så batteriholderen havner mellom skinnen og veggen. Skru den fast med de fire skruene, og lim de fire gummiføttene på de små merkene under.
Nivå 3: Er terningen din rettferdig?
En rettferdig terning gir hvert tall like ofte i det lange løp. Det kan du sjekke. Programmet under kaster terningen 6000 ganger med den samme funksjonen som i main.py, teller hvert tall og regner ut et tall som sier om fordelingen er rimelig. Lysdiodene brukes ikke, så du kan kjøre det rett fra Thonny uten å lagre det på kortet. Trykk på Run, og les svaret i Shell.
# Er terningen rettferdig? Kaster 6000 ganger og teller hvert tall.
# Kjøres fra Thonny med kortet koblet til PC-en. Lysene brukes ikke.
import random
import time
random.seed(time.ticks_us())
def terningkast():
while True:
r = random.getrandbits(3)
if r < 6:
return r + 1
KAST = 6000
antall = [0] * 7
for _ in range(KAST):
antall[terningkast()] += 1
forventet = KAST / 6
kji = 0
for tall in range(1, 7):
avvik = antall[tall] - forventet
kji += avvik * avvik / forventet
print(tall, antall[tall], "#" * (antall[tall] // 50))
print("Kjikvadrat:", str(round(kji, 1)).replace(".", ","))
print("Under 11,1 er helt vanlig for en rettferdig terning.")
Svaret ser omtrent slik ut. Tallene blir litt annerledes hver gang:
1 1038 #################### 2 1020 #################### 3 1000 #################### 4 969 ################### 5 953 ################### 6 1020 #################### Kjikvadrat: 5,4 Under 11,1 er helt vanlig for en rettferdig terning.
Selv en helt rettferdig terning gir ikke nøyaktig 1000 av hvert tall. Spørsmålet er om avvikene er større enn det tilfeldighetene vanligvis gir. Det måler kjikvadrattesten: for hvert tall tar du avviket fra 1000, ganger det med seg selv, deler på 1000 og legger sammen alle seks. Med seks mulige utfall er 11,1 grensen der bare 5 prosent av rettferdige terninger havner over. Får du et tall under 11,1, er det ingen grunn til mistanke. Kjør programmet flere ganger: av og til kommer en rettferdig terning over grensen, omtrent én av tjue ganger.
Test deg selv: hva skjer med kjikvadratet om du bytter ut terningkast() med random.getrandbits(3) % 6 + 1?
Det stiger tydelig. Tre bit gir åtte like sannsynlige verdier fra 0 til 7. Resten etter deling med 6 gjør 6 og 7 om til 0 og 1, så tallene 1 og 2 kommer dobbelt så ofte som de andre. Med 6000 kast blir kjikvadratet flere hundre. Prøv det, så ser du hvor godt testen avslører en skjev terning.
Feilsøking
| Dette skjer | Sannsynlig årsak | Gjør dette |
|---|---|---|
| Én lysdiode lyser aldri | Den sitter feil vei, eller et loddepunkt har dårlig kontakt | Sjekk det korte beinet mot minustegnet eller GND-ledningen, og varm opp loddepunktene på nytt |
| Loddesettet reagerer ikke når du rister | Batteriet sitter feil vei, eller bryteren står på OFF | Plussiden på knappcellen skal vende ut, og spaken skal stå mot ON |
| Feil prikker lyser i terningboksen | To ledninger til GP0 til GP6 er byttet om | Følg med på lysprøven ved start. Lysdiodene skal tennes i rekkefølgen A, B, C, D, E, F og M |
| Terningen kaster av seg selv ved start og når du slipper knappen | Ledningen sitter på NC i stedet for NO | Flytt ledningen fra GP7 til loddeøret merket NO |
| Ingenting skjer når du trykker på arcade-knappen | Løs ledning på GP7 eller COM | Sjekk begge loddepunktene og at COM går til GND |
| Terningen kaster flere ganger for ett trykk | Prelling i bryteren | Øk ventetiden fra 20 til 40 ms i programmet |
| Kortet starter på nytt midt i et kast | Batteriene er nesten tomme | Bytt alle tre batteriene samtidig |
| Thonny finner ikke kortet | MicroPython er ikke lagt inn, eller kabelen er en ren ladekabel | Legg inn .uf2-filen på nytt, og prøv en annen USB-C-kabel som kan overføre data |
Vanlige spørsmål
Er en elektronisk terning like tilfeldig som en vanlig terning?
Programmet i del 2 gir hvert tall nøyaktig samme sjanse, og nivå 3 viser hvordan du kontrollerer det. En vanlig terning kan være litt skjev hvis hullene til prikkene er boret ulikt dypt eller kantene er slitt. Mikrokontrolleren i loddesettet er programmert fra fabrikken, og koden til akkurat denne versjonen har vi ikke kontrollert. Vi kan derfor ikke si hvor jevnt den fordeler tallene, men du kan telle opp mange kast selv og bruke regnestykket fra nivå 3.
Hvor gammel må et barn være for å lodde?
Det avhenger mer av tålmodighet og finmotorikk enn av alder. Mange barn i barneskolealder klarer det med en voksen ved siden av som passer på loddebolten. La gjerne den voksne lodde det første punktet og vise hvordan, og la barnet ta resten.
Hvor lenge varer batteriene i terningboksen?
Kortet, lyset i knappen og lysdiodene bruker til sammen omtrent 50 mA mens terningen står på. Tre vanlige alkaliske AA-batterier holder da i størrelsesorden 40 timer påslått. Programmet slukker prikkene etter to minutter, men kortet og knappelyset står på til du slår av bryteren, så slå den av etter spillet.
Kan jeg bruke oppladbare AA-batterier?
Ja, men de gir 1,2 V per celle, altså 3,6 V til sammen, og etter dioden er det lite å gå på. Terningen virker, men den kan starte på nytt av seg selv tidligere når batteriene begynner å bli tomme.
Kan jeg bruke blå eller hvite lysdioder i terningboksen?
Ja, men de trenger rundt 3 V, så det blir bare 0,3 V igjen over motstanden. Med 470 Ω lyser de svakt. Bytt da til en lavere verdi, for eksempel 100 Ω, og se hvor godt de lyser før du lodder alle sju.
Må jeg ha en 3D-printer?
Nei. Kretskortet i del 1 virker også uten kasse, og i del 2 kan du teste hele koblingen på bordet før du har en boks. Begge kassene er tegnet for å printes uten støttemateriale, så de passer for de fleste vanlige 3D-printere.
Hvor går du videre?
Har du fått lyst til mer, er neste steg å lage et spill der terningen bare er én del. I guiden lag ditt eget spill finner du flere ideer, og guiden om brytere og trykknapper forklarer hva NO, NC og COM betyr. Vil du bygge en egen kasse til et annet prosjekt, viser vi hvordan du planlegger mål og skruer i guiden om kapsling til elektronikk.
Opplysningene om delene er hentet fra produktsidene til MrSmart, Waveshares dokumentasjon for RP2040-Zero og MicroPython-dokumentasjonen for random. Kassene er tegnet ut fra målene på delene og kontrollert i 3D-modellen.
Noen bilder i guiden er laget med KI.



